Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Kringla HeimsinsMiddelalder

Politikk i spisesalen

De levde et liv i stillhet og forsakelse. Likevel var cisterciensermunkene på Hovedøya dypt involvert i flere storpolitiske konflikter.

SELVFORSYNT: Klosteret på Hovedøya var i drift gjennom hele middelalderen. Munkene fulgte mottoet Ora et labora – be og arbeid – og landbruk og selvforsørgelse var viktig. I tillegg til fisk fra fjorden hadde munkene egne «karpedammer», oppdrettsanlegg for ferskvannsfisk! FOTO: RADOSŁAW BOTEV, WIKIMEDIA COMMONS

En vårdag i året 1147 kom en gruppe munker reisende til Hovedøya ved Oslo fra Kirkstead i England. De slo seg ned og bygget seg et nytt kloster rundt den allerede eksisterende kirken viet til St. Edmund som lå midt på den lille øya. Dette klosteret var i drift gjennom hele middelalderen, frem til storpolitiske hendelser i 1532 førte til at hele komplekset brant ned til grunnen.

Les mer: Fisher, G. 1974: «Klosteret på Hovedøya. Et Cistercienseranlegg», Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring, Oslo Johnsen, A. O. 1977: «De norske cistercienserklostre 1146–1264 sett i europeisk sammenheng», Universitetsforlaget, Oslo Ortved, E. 1927: «Cistercieordenen og dens klostre i Norden», J.H. Schultz Forlag, København

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?