Kronikk

L for litte­ra­tur­po­litikk

Innkjøpsordningen er verdens beste litteraturpolitikk, men politikerne må ønske å satse på dem.

VIKTIG: Det kan være vanskelig å forstå hvor viktig innkjøpsordningen er og hva en påmelding til den hadde med bibliotekene eller distribusjonen å gjøre, skriver forfatteren. Her fra Ås bibliotek. Foto: Tom Henning Bratlie Foto: Tom Henning BratlieVIKTIG: Det kan være vanskelig å forstå hvor viktig innkjøpsordningen er og hva en påmelding til den hadde med bibliotekene eller distribusjonen å gjøre, skriver forfatteren. Her fra Ås bibliotek. Foto: Tom Henning Bratlie Foto: Tom Henning Bratlie

Tretti år etter at den første innkjøpsordningen ble opprettet, hadde jeg min første direkte befatning med den da min bok nummer én ble påmeldt. Jeg tok det ikke i særlig grad innover meg. Jeg forsto ikke hva påmeldingen hadde med bibliotekene eller distribusjonen å gjøre, hvordan den gjorde at jeg fikk en høyere royaltysats eller hva ordningen betydde i litteraturpolitikken. I dag kan jeg langt mer om alle innkjøpsordninger. For eksempel vet jeg at når norsk litteratur gjør det bra i utlandet, så handler det også om at norske forfattere utsettes for svært mye god litteraturpolitikk.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Meir presise tal om økonomiske ulikskapar vil styrkje det raudgrøne samar­beidet i neste valkamp.

I møte med barne­ver­net står mi­no­ri­tetsbarn i fare for å miste både familie, språk og kulturell tilhø­righet.

Debatten om USAID-kuttene er større enn Elon Musk.