DebattPapirløse flyktninger

Omids jul i skogen, en trist historie

Trude Hellesø, Mennesker i Limbo
SKJØVET UT: Omid er en papirløs flyktning fra Iran, nå bor han i skogen et sted på Østlandet. På julaften kommer han kanskje til å sitte alene ved leirbålet, og gruble over et liv som ikke ble slik han hadde håpet og trodd. FOTO: TRUDE HELLESØ C knut utlerSKJØVET UT: Omid er en papirløs flyktning fra Iran, nå bor han i skogen et sted på Østlandet. På julaften kommer han kanskje til å sitte alene ved leirbålet, og gruble over et liv som ikke ble slik han hadde håpet og trodd. FOTO: TRUDE HELLESØ C knut utler

Gnistene fra bålet lyser opp i den ellers så mørke desemberettermiddagen, vinteren i lavlandet lar vente på seg i år. Gjennom trærne kan jeg skimte «verdens minste» juletre. Her bor Omid, et par timers kjøretur fra Oslo sentrum. Med lav stemme ønsker han meg velkommen. Skogen er hjemmet hans, her i det ulendte terrenget blant høye grantrær har han falt til ro, enn så lenge. I fjor på denne tiden bodde han i telt, nå har han avansert og får inntil videre bo i en liten, gammel campingvogn som et vennlig menneske har stilt til disposisjon. Men Omid lever ikke «det gode liv på landet», som mange av oss drømmer om når vi får nok av storbyens mas og jag.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Naza

Takk for vinklinga!

Torsdag 22. oktober skriver Marianne Dahl at hun er skuffet over Klassekampens vinkling når det gjelder dokumentaren «Naza», som de israelske filmskaperne Yuval Abraham og Rachel Szor fikk juryens spesialpris for i Cannes i år. Filmskaperne har fått mye åtgaum og ros fra mange hold. Det Marianne Dahl reagerer på, er en artikkel 20. oktober. I artikkelen slipper avisa til synspunktene til Martin Krasnik, redaktør i danske Weekendavisen og Hynek Pallas, filmkritiker og kulturskribent i svenske Expressen.

Yngvil Grøvdal
Skole

Skole­so­sio­lo­genes skjebnetro

Klara Furuberg har rett i nesten alt i sin kronikk i Klassekampen 19. oktober. Det er en krise i norsk skole, og hun har rett i at de norske fagmiljøene bortforklare tallene i stedet for å foreslå noe. Det pedagogiske forskningsmiljøet ved Universitetet i Oslo slår til og med fast i sin Pisa-rapport at «den norske skolen er ikke dårlig», altså vi trenger ikke tiltak, på tross av alarmerende resultater. I andre landrapporter er manglende kvalitet på opplæringen problematisert og synliggjort, som i Tyskland. Det er likevel noe som bør oppklares. Hun kaller det hun angriper for pedagogikk. Det er feil. I pedagogikken kan man ikke bruke bortforklaringer.

Lasse Skogvold Isaksen
Rødt

Grieg og krig

Det er forskjell på ein fredsforkjempar og ein pasifist. Lars Borgersrud (21. oktober) har derfor rett i at Nordahl Grieg ikkje var pasifist. Her er eit argument til – den 28. februar 1943 skreiv nemleg Grieg til diplomaten Rasmus Skylstad i den norske London-regjeringa: «Det er nødvendig for mitt arbeid at jeg får være med britiske bombefly på et nattangrep over Tyskland, gjerne Berlin. Alt som kan fortelles om angrep på våre fiender, er en hjelp for dem hjemme i denne tunge tiden.

Kjell Norman Gulbrandsen