Tidsånden som går

ZOOM INN: Det begynner så lyst og lystig – men ender i frykt og beven. (… med skrik og spetakkel.) FOTO: AWE

Hmmm. Hvordan forklare at en skrekkfilm som ikke skremte meg, likevel er god? Hvordan få frem at selv om jeg ikke tror på det som skjer i filmen, så liker jeg den? At jeg ser hvor vellaget den er, hvor gode ideer den har og hvor smarte løsninger den har funnet – og derfor lar meg underholde? (Og det i så stor grad at da filmens knappe time var omme måtte jeg si meg litt imponert.) Men tilbake til utgangspunktet. Eller sagt på en annen måte: Hvordan kan jeg beskrive en film som «perfekt for en viss type mennesker – bare ikke for meg», uten å virke nedlatende? Slik at jeg unngår å ødelegge filmen for nettopp «den type mennesker»?

Film