Foran keiserens sete stod et tre av forgylt bronse, hvis grener var besatt med fugler, også av forgylt bronse, som hver sang med sin egen stemme. Selve tronen var så fantastisk laget at i det ene øyeblikket virket den lav, og i det neste hang den høyt i luften. Den var overmåte stor og voktet av løver, enten av bronse eller tre og gullbelagt, som slo i gulvet med halene og utstøtte fryktelige brøl med åpne gap og vibrerende tunger. På skuldrene av to evnukker ble jeg båret inn i keiserens nærvær…