Hva gjør det med oss når det å skulle beskytte liv og helse går utover det å skulle beskytte psykisk helse? Vi er og bør være opptatt av å berge liv og tenke på dem som er i faresonen når det gjelder korona. Men jeg tror det trengs en debatt om hvorvidt det å leve med så strenge innstramninger over tid for mange går kraftig utover psykisk helse og levevilkår. For å sette det litt på spissen: Er det bedre å dø av ensomhet enn av korona? Ser vi de langsiktige konsekvensene av isolasjon, tap av livsverk og mismot og depresjon som følger av det?