Billedattentatet på statuen av kong Frederik V i København var en spektakulær suksess – og samtidig en dundrende fiasko.

Kunstnarr

SAMTIDIG, I NABOLANDET: Aksjonen mot bysten av Fredrik V viser en kapitallogisk samtidskunst, som ikke har annen provokasjon igjen i arsenalet enn ødeleggelsen. Men den avslører samtidig en offentlighet der den estetiske kynismen har nådd nye høyder, skriver Matthias Dressler-Bredsdorff. FOTO: PHILIP DAVALI, RITZAU/NTB

Skal man være for eller mot kunstattentatet på Frederik V. – slavekongen (og i tillegg stifter av Det Kongelige Danske Kunstakademi) som fikk en svart hette over ansiktet og ble senket i Københavns Havn, før han kom opp et halvt hode mindre? Aksjonen mot den døde kongen ble riktignok utført på en statuerepresentant av mannen, men likevel. Volden, eller motvolden, var ikke til å unngå. Og siden volden også ble utøvd av en ansatt ved akademiet, kunstneren Katrine Dirckinck-Holmfeld, måtte man reagere.

Med andre ord