Feminist javisst

Ein nasjon vi med

Er identitetspolitikk berre for dei undertrykte?

MODERNE INDIVID: Kvinnerørsla førte vidare organiseringsformene til dei nasjonale rørslene i ein enorm identitetspolitisk frigjeringskamp, skriv Stephen Walton. ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM MODERNE INDIVID: Kvinnerørsla førte vidare organiseringsformene til dei nasjonale rørslene i ein enorm identitetspolitisk frigjeringskamp, skriv Stephen Walton. ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM

Ordet «identitetspolitikk» vart ikkje vanleg i norsk før for cirka fem år sidan, sjølv om det er registrert i USA frå syttiåra og framover. At ordet i sin norske samanheng såleis har kome i bruk mens Solberg-regjeringane systematisk bygde ned sosialdemokratiske ordningar, sentraliserte alt som ikkje var nagla fast og halvparten av det som var det, og gjennomførte ein målretta tiltakande økonomisk ulikskap for å insentivere dei rike og disiplinere dei fattige, bør ikkje overraske nokon.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Feminist javisst

Kvinner og nyfødte fortjener mer enn et «fød-og-reis»-system.

Høiby-saken er et skole­ek­sempel på dehu­ma­ni­sering av kvinner.

Praid er blitt seksu­ali­sert, blir det sagt. Ein kan like godt skulde kristen­domen for å vere prega av religion.