Kamuflasje, statuslek og kompensasjon: Et av vårt viktigste hjelpemidler bærer i seg mange fallgruver.

Språk, løgn og bedrag

SELVBEDRAGERI: Mange bruker språket for å posere med sin kunnskap – eller kamuflere sin mangel på den. Her fra en oppsetning av Molieres «Den innbilt syke» i Frankrike. FOTO: THÉÂTRE DE SARTROUVILLE ET DES YVELINES Christophe Raynaud de Lage

Språket – først som talespråk, så som skrift – var den første informasjonsteknologien. Og det er fremdeles den viktigste, et ufattelig fleksibelt «operativsystem» som kan brukes til nesten alt mulig. Vi kan bruke språket til kommunikasjon (snakke, skrive), til å lagre informasjon, eller til å tenke med. Men også til mye annet, ikke alltid av det gode. Med språket kom nemlig løgnen for alvor inn i verden. Vi kunne nok også lure hverandre før, det gjør også andre dyr – som tjelden når den later som den er skadet, for å lede rovfugler vekk fra ungene. Men språket gjorde det mulig å ta lureriet til et høyere nivå.

Viten