Sommerens transdebatt har utspilt seg som et slags politisk Ultimate Fighting Championship. Frontene er steile, og kvinnebevegelsen har vist seg fra en side jeg ikke kjenner igjen, forstår eller ønsker å være en del av. Jeg er landsstyrerepresentant i Kvinnefronten, men skriver på egne vegne, og i transdebatten står jeg skulder ved skulder med transaktivistene. For meg er transkamp kvinnekamp. Jeg kan ikke se det som noe annet.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
