Foran deg ser du et landskap. En strandlinje, for eksempel. Du føler deg uansett trygg på hva det er. Men så aner du noen figurerer, skikkelser, i dette samme landskapet. De likner også på noe du vet hva er, men har samtidig noe ubestemmelig ved seg. De opptrer som skygger, omriss, eller har en amorf form. Dessuten, passer de egentlig inn i dette landskapet? Det som startet som noe trygt og gjenkjennelig har plutselig blitt noe mer urovekkende, men ikke mindre fascinerende av den grunn. Kanskje snarere tvert om.
Kontrabassist Eric Revis: Unik musiker med mangesidige kvaliteter i komposisjonene.