Jeg husker godt hvor oppglødd jeg ble av Dolans herlige andrefilm, «Heartbeats» (2010). Jeg falt for energien, ideene, musikken, figurene, farvene, egenarten – ja, til og med særheten – og aksepterte gladelig at Dolan og filmen(e) hans også hadde sine mindre heldige sider. «Laurence, Anyways» (2012). var mektig melodramatisk og svær – nærmest oppblåst – og litt vel intrikat. Senere er det blitt enda mer opp og ned (i fjor gikk det skikkelig ned, med «The Death and Life of John F. Donovan»), og nå er han her igjen, med enda et følelsesladet drama.
Ujevnt, uinspirert
