Under kriserroper kapitalen på staten. Gang på gang opplever vi at stater reagerer ved å nasjonalisere gjeld og gi omfattende lånegarantier, kontantstøtte til selskapene, lempe på kravene til å ivareta ansatte, og å gi bort fellesressurser. De samme politikerne har uendelig og naiv tillit til at næringsaktørene leverer på de politiske ønskene som framsettes i festtalene. Det skjedde etter finanskollapsen i 2008, og skjer i utvidet form nå under koronakrisa, som er samtidig med krisene i realøkonomi og klima. At Solberg-regjeringen bruker masse penger, og at bedriftseierne roper på staten, betyr ikke at de er enige i statens rolle i sosialdemokratisk forstand.
Krisepolitikken er helt i tråd med tidligere markedsreformer.