Man skal selvsagt være forsiktig med å tilskrive tilfeldigheter mer mening enn de faktisk har, men det er uansett en morsom sportsgren å etablere sammenhenger som overhodet ikke er tilsiktede. Særlig når noen andre enn oss skrivende vrakrester driver med det som en ettertanke, og som bare ved å nevne noe tilsynelatende ubetydelig gjør det dønn umulig ikke å se utstillingen annerledes enn man ellers ville gjort.
Magnus Isachsens tegninger er svære, på tegnepapir man instinktivt flytter på forsiktig:
Fra mørket under senga
