Husker du den, du også? Våren 2020, da alt stoppet opp? Vi var redde da, men var vi ikke samtidig håpefulle? De utopiske, de få som til daglig forsøker å insistere på at verden kunne ha vært helt annerledes, fikk plutselig selskap av langt flere. For alt var jo plutselig annerledes. Med mindre man jobbet med noe veldig viktig, måtte man plutselig ikke gå på jobb. Likevel klarte vi oss stort sett helt fint. Vi var her fortsatt og vi døde ikke, til tross for at vi ikke lenger brukte hele dagen på å selge ting, sende e-post eller på annet vis bidra til den kapitalistiske økonomien.
Nå vet vi i hvert fall at en annen verden er mulig.
Den tapte våren
