- Da jeg var barn pleide mormor å lage en urteblanding av vekster og urter hun hadde i hagen. Blandingen var så fargerik at det nesten var vanskelig å forstå at den var spiselig, med blå agurkblomster og oransje ringblomstblader. I salater puttet hun røde blomkarseblomster. Hver gang vi dro på tur i skogen med klassen på barneskolen var det om å gjøre å finne gjøkesyre – den syrlige planta som ser ut som en firkløver. Ingen av oss syntes egentlig den smakte så veldig godt, men bare det å kunne smake på noe som vokste vilt i skogen gjorde at vi spiste så mye vi rakk før vi skulle hjem igjen. Utover gjøkesyra kan jeg ikke huske at vi ble introdusert for så mange andre spiselige skogsvekster på skolen. I ettertid har jeg irritert meg over at vi ikke lærte mer om sanking. Selv ikke i heimkunnskapsundervisningen lærte vi det, der tida heller ble brukt på å lese i boka «Fra boller til burritos» og lage scones og omelett.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn