Jeg tør ikke helt å tro at koronakrisen er over, men med lave smittetall, fint vær og oppheving av stengingen, kjennes det som om Oslo er i ferd med å åpne seg for meg. Og da mener jeg bokstavelig talt meg. Bud piler inn og ut av kontoret med pakker, i sykkelfeltene suser syklister forbi med mat bestilt fra en app, fortauskafeene er åpne for middag og drinker, og på de samme fortauene formelig snubler jeg i tilbud om massasje, kroppspleie og en rekke andre tilbud som for et tiår siden ville virket som ekstrem luksus, men som langsomt virker mer og mer normalt.
Vil vi være Norge, Dubai eller Downton Abbey?