Vi har nesten blitt vant til å se svarte mennesker dø foran kamera. Selv om det har vært demonstrasjoner etter hvert drap, virker det denne gangen som at majoritetsbefolkningen – både her og i USA – ikke bare følger med, men deler raseriet som svarte mennesker føler hver gang en av oss blir drept. Det er kanskje derfor akkurat dette dødsfallet sliter meg ekstra ut: Jeg ser et glimt av håp, men må samtidig forberede meg på å bli skuffet – igjen.
Samfunnet møter ikke meg og brødrene mine på samme måte.
Farlige svarte gutter
