Når vi nå begynner å snakke om rasisme i Norge, la oss utvide det begrensede språket vi har for å beskrive rasismen vi trenger å ta et oppgjør med. ‘Rasisme’ kjennes som en ekstremitet i min munn, fordi vi er lært opp til at folk ikke liker å bli kalt rasist, og at så lenge intensjonen var god burde man forstå at det ikke var vondt ment. Som etnisk minoritet ender man ofte med å beskytte majoritetsnordmenn fra smerten av å bli kalt rasist, heller enn å snakke om rasismen.