«Alt har sin tid», slik innledes Forkynneren, kap. 3. Som blant annet innebærer «en tid til å ta i favn», men i «disse korona-tider» passer nok påfølgende «en tid til å holde seg fra favntak» bedre. Ja, noe ved menneskets vesen er tidløst, inkludert vår lengsel og trang. Og ønsket om å skape musikk. Men musikken til Orlando di Lasso, fra slutten av 1500-tallet, hadde helt bestemt sin egen tid, og for oss fremstår den lett som fjern. Vi har ikke helt referanseapparatet som trengs for å sette pris på dybden i nyansene.
Slående: Innspilling av Lassos bibeltekst-baserte musikk fra 1500-tallet.
Det er en tid for alt
