14. mai hadde Jon Gunnar Jørgensen og Anne Jorunn Kydland en artikkel om «Ja vi elsker» i Klassekampen, under overskriften «Også tårer bygger et land». Mon det? «Ja, vi elsker» er en veldig populær nasjonalsang, og versene går gjennom viktige sider av vår historie, påpeker de. Etter noen redigeringer er det åtte vers som anses som offisielle. Likevel synger vi de samme tre om og om igjen. Greit, tradisjon er viktig, men bør diskriminering bli tradisjon? Jeg synes ikke det.