Siden oljetidenes morgen (i Norge på 1960-tallet) har det vært opplest og vedtatt at norsk petroleumsvirksomhet skal være underlagt politisk styring og kontroll. Intet kunne være mer misvisende for samspillet mellom den norske stat – grunneieren og hovedaksjonæren – og Equinor – Norges dominerende oljeselskap.
Privatiseringen og børsnoteringen av Statoil/Equinor ble ikke noen suksess, men et massivt pengesluk.