Ofte når jeg skal forholde meg til en ny innspilling med musikk jeg aldri har hørt før, hender det at jeg setter med ned og spiller den tvers igjennom. Lytter på en litt avslappet måte for å prøve å fange inn hva dette er for noe før alle spørsmålsstillinger reises om kvaliteten på komposisjon og på framføring. Jeg prøver å nullstille meg, lytte uten fordommer. Noe som er umulig. For i det negativt ladede begrepet fordom, ligger det jo egentlig ikke noe annet enn at du nødvendigvis har en dom på forhånd, eller en forventning om hva, i denne sammenhengen, jeg, forventer å høre.
Musikk uten omveier
