Man må være stinn av selvtillit for å parafrasere Cæsars «jeg kom, jeg så, jeg seiret» («veni, vidi, vici») som tittel på en plate. Franco Fagioli lever imidlertid opp til de store ordene. Kontratenoren har en innsmigrende stemme, en klang du vil være sammen med. Den er imidlertid ikke entydig, men spenner fra høydramatikk med store divafakter, via en rund og skjønn lyrisk melodiføring, til en kraftfull dybde der Fagiolis testosteron får klanglig uttrykk.
Blomstrende sang
