Tillit er noe verken du eller jeg bør ta for gitt, kamerat, tenker jeg i mitt stille sinn og kaster ei stor, fersk reke til ei sulten kråke, her jeg sitter ved kaikanten i vårsola og nyter livet med en pose nykokte eksemplarer av Oslofjordens røde gull. Kråka har flakset ned til meg fra toppen av masta på en seilskutekopi som stadig ligger i ufrivillig vinterdvale ved Rådhuskaia. Med sitt årvåkne blikk øynet nok åtselsfuglen sjansen for et sjeldent herremåltid i disse skrinne koronatider. Dermed heiv den seg på sitt vinglete vis ut i et vindkast og landet, forbausende lettbeint, et par meter fra mitt fristende matfat.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
