«Selv om vi har helt forskjellige sykdommer og helt forskjellige utgangspunkt, kan vi kjenne på de samme bivirkningene – sorgen over det vi har mistet, skammen over å bli omtalt som en byrde bak vår rygg (eller i beste sendetid på tv), kampen for å få hjelp i et system basert på mistenkeliggjøring, og vanskene med å snakke om det hele», skriver debutant Ragnhild Holmås i den selvbiografiske og samfunnsgranskende «Men du ser ikke syk ut» på vegne av alle som lider av kronisk, usynlig sykdom, i likhet med henne selv. «Jeg var, i mangel av bedre ord, drittlei av å lyve».
Kronisk: Ragnhild Holmås nedtegner den selvpålagte taushetens historie.