At Martin Freeman – den alltid så snille, milde, fyren («Love Actually», «Sherlock», «Hobbiten») – vil prøve noe annet, er ikke rart. At dette skjer på et prosjekt han har vært med på å skrive, er heller ikke rart. Men at han – sammen med medforfatterne – kommer opp med noe så sjarmløst og umorsomt som dette, det er merkelig.
«Breeders» scorer nær null på humor, varme og menneskelig innsikt.
Genuint usjarmerende
