«Rondo» var mors utvalgte. Det var en stor, rund vaskemaskin, innkjøpt i 1955, som trofast gjorde jobben gjennom mer enn tre tiår. Ikke én eneste gang trengte hun service, men så var hun ikke helautomatisk. Rondo var en samarbeidsmaskin. Når ukens storvask fant sted, måtte trommelen fylles manuelt, med vann fra en slange festet til springen. Og når laken, putevar og annet tøy som skulle kokes, kom oppi sammen med vaskemiddel, var det bare å trykke inn på-knappen. Rondos superkrefter var sluppet løs, og de var musikalske på sitt vis. Til slutt fikk trommelen det tunge runde lokket på, og mor kunne drikke en kopp kaffe på kjøkkenet.
Trenger vi egentlig å ha full maskinpark hjemme på kjøkkenet?
«Husmoreffekten»
