Leder

Demonisering

  • E-tjenesten la mandag fram sin vurdering av aktuelle sikkerhetsutfordringer for Norge. Det nye i analysen er at Kina nå er løftet fram som den største sikkerhetspolitiske trusselen mot Norge ved siden av Russland. Som begrunnelse skriver E-tjenesten at Kina har et autoritært politisk system med tett samrøre mellom politikk og økonomi. Men det faktum at Kina har et statskapitalistisk system representerer i seg selv ingen trussel mot Norge. E-tjenesten hevder videre at Kina aktivt vil endre det internasjonale systemet og ser seg selv i en vedvarende konflikt med USA og Vesten. Dette er å sette verden på hodet. Kinas økonomiske framgang har skjedd nettopp fordi landet har sluttet opp om den internasjonale markedsliberalistiske orden. Norges utenriksminister Ine Marie Eriksen (H) framholdt nylig Kinas positive rolle for å opprettholde den internasjonale rettsorden. Det er USA som har utpekt Beijing til fiende, og det er Washington som nå utfordrer den internasjonale rettsordenen.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Leder

Et annet USA

Den kinoaktuelle filmen «A Complete Unknown», om Bob Dylans formative år som låtskriver og artist, er en påminnelse om at verken trusselen om atomkrig, internering av utlendinger eller forfølgelse av opposisjonelle er nye problemstillinger i USA. Filmens andre hovedperson er aktivisten, låtskriveren og folkesangeren Pete Seeger, som hjalp den unge Dylan opp og fram. Seeger kom i FBIs søkelys da han i et brev i 1942 protesterte mot et forslag om å utvise alle japansk-amerikanere ved krigens slutt. Hans mappe hos det føderale byrået skulle til slutt ende på over 1800 sider. Under den republikanske senatoren Joseph McCharthys kommunistjakt på 1950-tallet åpnet Kongressen en egen granskingskommisjon for å røyke ut folk med angivelig antiamerikanske meninger. En av dem som ble innkalt for å forklare seg, var Pete Seeger.

Kinderegg for Teater-Norge

Det trenger ikke koste ti milliarder kroner og ta 18 år å rehabilitere Nationaltheatret. I går presenterte en arbeidsgruppe med tidligere teatersjef Ellen Horn i spissen et forslag til rehabilitering og utbygging av teaterbygget på Johanne Dybwads plass i Oslo. Hele forslaget skal la seg realisere på seks år og til betydelig lavere pris. Gruppa har bestått av flere prominente navn fra kultur- og byutviklingssektoren, som tidligere Fritt ord-direktør Erik Rudeng, arkitektene Eirik Collett og Peter Butenschøn, samt sivilingeniør Eilif Holte, en nestor innen kvalitetssikring av store offentlige utbygginger. Sammen med arkitektene Alexander Tunby Rosseland og Lars Haukeland i arkitektkontoret LPO har de utformet et forslag som umiddelbart framstår som et kinderegg: Det løser teaterets mest presserende behov, bygger videre på byggets arkitektoniske og historiske idé og tilfører nye kvaliteter til byrommet rundt teateret. Utgangspunktet er arkitekt Henrik Bulls opprinnelige vinnerforslag fra slutten på 1800-tallet. Av eldre tegninger framgår det at planen opprinnelig var å bygge enda en fløy mot vest, slik at bygget får symmetri.

Nødvendig

Regjeringen har sendt ut forslag til endring av partiloven på høring. Hensikten er å sikre større åpenhet om økonomiske bidrag til norske partier. Målet er å få loven raskt gjennom, slik at endringene vil gjelde fra inneværende år. Allerede i dag sier partiloven at formålet med loven er «å sikre offentlighetens rett til innsyn og å motvirke korrupsjon og uønskede bindinger ved at det er åpenhet om finansieringen av de politiske partienes virksomhet». Pengegaven foreningen Aksjon for borgerlig valgseier nylig ga til Fremskrittspartiet, viser at det likevel er smutthull i dagens regelverk. Foreningen opplyser ikke hvem pengene kommer fra, og nettopp derfor takket de andre borgerlige partiene nei til støtta.