Brahms’ siste opus med klaververk, op. 116-119, må være noe av den mest betydningsfulle poesien som er skrevet for klaver. Det er verk du aldri blir ferdig med, fordi det alltid er en ny mellomstemme å oppdage, en harmoni som viser seg å ha uante, latente klangfarger, eller en dissonans som stopper tiden.
Forkludret Brahms-poesi
