Kronikk

Ei ny tid i emning

Vi kan diskutere britenes EU-utmarsj i filler, eller vi kan se det større bildet: Starten på en epoke med progressiv patriotisme.

EUS RUSTNE TONER: Brexit har i trådt kraft, etter år med strid. Vi kommer ikke unna kjernen i saken: at EUs globalistiske ideologi har grunnstøtt, skriver Halvor Fjermeros. Her brexit-tilhengere i Brussel i går. FOTO: FRANCISCO SECO/AP, NTB SCANPIX Francisco SecoEUS RUSTNE TONER: Brexit har i trådt kraft, etter år med strid. Vi kommer ikke unna kjernen i saken: at EUs globalistiske ideologi har grunnstøtt, skriver Halvor Fjermeros. Her brexit-tilhengere i Brussel i går. FOTO: FRANCISCO SECO/AP, NTB SCANPIX Francisco Seco

Brexit er fylt av paradokser. Det første er det mest åpenbare: at Labour som det siste av de store sosialdemokratiske partiene i EU har tatt den suicidale veien som deres søstre i Frankrike, Nederland, Tyskland og nå også Sverige har valgt. De klinger seg til håpet om et «sosialt Europa» som ikke fins og aldri vil gjenoppstå, og vender ryggen til store deler av den arbeiderklassen de en gang var skapt for å løfte fram.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

I de tørreste krokene i EU-by­rå­kra­tiet har kom­mi­sjonen et nytt forslag. Norge gjør lurt i å følge med.

Om KI tar over jobbene våre, må vi få betalt for data som tilhører oss.

Fokuset på Pisa-testane har ikke gjort skulen til ein betre stad. Resultata har heller ikkje blitt betre.