Brexit er fylt av paradokser. Det første er det mest åpenbare: at Labour som det siste av de store sosialdemokratiske partiene i EU har tatt den suicidale veien som deres søstre i Frankrike, Nederland, Tyskland og nå også Sverige har valgt. De klinger seg til håpet om et «sosialt Europa» som ikke fins og aldri vil gjenoppstå, og vender ryggen til store deler av den arbeiderklassen de en gang var skapt for å løfte fram.
Vi kan diskutere britenes EU-utmarsj i filler, eller vi kan se det større bildet: Starten på en epoke med progressiv patriotisme.
Ei ny tid i emning
