Sam Mendes’ påkostede «1917» begynner bra, men refleksjonen omkring historie står til stryk.

Helter og røvere

ÅPNE KRIGSLANDSKAP: De britiske korporalene Schofield (George MacKay) og Blake (Dean-Charles Chapman) blir sendt på et selvmordsoppdrag for å hindre et tysk bakholds­angrep. FOTO: NFD FranÁois Duhamel / Universal Pictures and DreamWorks Pictures

«1917», som er dedisert til regissørens bestefar og hans erfaringer, gir seg i kast med å fortelle om krigens banalitet og nedrighet gjennom de unge britiske korporalene Blake (Dean-Charles Chapman) og Schofield (George MacKay). Midt under panikken, granatsjokkene og den kvelende stillheten i skyttergravene får de i oppdrag å advare 1600 menn om et tysk bakholdsangrep. Den farlige ferden dit går gjennom et åpent landsbylandskap ved den franske vestfronten – og er tilsynelatende rammet inn av én eneste lang tagning (i realiteten er det gjort god bruk av maskeringsteknikker).

Kultur