Kronikk

Et demokratisk tilbakeslag

Situasjonen for albanske journalister går fra vondt til verre med en ny medielov, skriver Rune Ottosen.

POLITISK JORDSKJELV: Albanias statsminister Edi Rama (t.v.) benyttet et jordskjelv i november til å gripe inn med nye innstramninger i ytringsfriheten. Her møter han ofre for jordskjelvet. FOTO: GENT SHKULLAKU, AFP/NTB SCANPIX GENT SHKULLAKUPOLITISK JORDSKJELV: Albanias statsminister Edi Rama (t.v.) benyttet et jordskjelv i november til å gripe inn med nye innstramninger i ytringsfriheten. Her møter han ofre for jordskjelvet. FOTO: GENT SHKULLAKU, AFP/NTB SCANPIX GENT SHKULLAKU

Den 18. desember vedtok det albanske parlamentet en ny lov som innebærer et dramatisk inngrep i den allerede skjøre ytringsfriheten i landet. Dette inngår i et mønster i Europa der tidligere diktaturer i Øst-Europa som Ungarn, Polen og Bulgaria opplever demokratiske tilbakeslag. EU-søknaden fra Albania og Nord-Makedonia ble tidligere i høst satt på vent, grunnet tvil om landene er modne for medlemskap. Regjeringen til Sosialistpartiet, sprunget ut av det tidligere kommunistpartiet, dominerer nå albansk politikk både sentralt og lokalt. De fleste andre partier boikottet lokalvalgene i sommer som en protest mot stadig tydeligere autoritære tendenser.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Alt kan ikke forklares med kvadrat­meter og kroner på kontoen.

I de tørreste krokene i EU-by­rå­kra­tiet har kom­mi­sjonen et nytt forslag. Norge gjør lurt i å følge med.

Om KI tar over jobbene våre, må vi få betalt for data som tilhører oss.