Kronikk

Et demokratisk tilbakeslag

Situasjonen for albanske journalister går fra vondt til verre med en ny medielov, skriver Rune Ottosen.

POLITISK JORDSKJELV: Albanias statsminister Edi Rama (t.v.) benyttet et jordskjelv i november til å gripe inn med nye innstramninger i ytringsfriheten. Her møter han ofre for jordskjelvet. FOTO: GENT SHKULLAKU, AFP/NTB SCANPIX GENT SHKULLAKUPOLITISK JORDSKJELV: Albanias statsminister Edi Rama (t.v.) benyttet et jordskjelv i november til å gripe inn med nye innstramninger i ytringsfriheten. Her møter han ofre for jordskjelvet. FOTO: GENT SHKULLAKU, AFP/NTB SCANPIX GENT SHKULLAKU

Den 18. desember vedtok det albanske parlamentet en ny lov som innebærer et dramatisk inngrep i den allerede skjøre ytringsfriheten i landet. Dette inngår i et mønster i Europa der tidligere diktaturer i Øst-Europa som Ungarn, Polen og Bulgaria opplever demokratiske tilbakeslag. EU-søknaden fra Albania og Nord-Makedonia ble tidligere i høst satt på vent, grunnet tvil om landene er modne for medlemskap. Regjeringen til Sosialistpartiet, sprunget ut av det tidligere kommunistpartiet, dominerer nå albansk politikk både sentralt og lokalt. De fleste andre partier boikottet lokalvalgene i sommer som en protest mot stadig tydeligere autoritære tendenser.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Når en rabbiner uttaler at drap på alle Gazas innbyggere, også kvinner, barn og eldre, er en religiøs plikt, får det ingen konse­kvenser i Israel.

90.000 mennesker hyllet et lag som tapte. Skjønner poli­ti­kerne hva de nettopp så?

Hvorfor frem­stil­les god bokvalitet som et hinder for bolig­byg­ging?