Synet på den norske statens rolle i økonomien er i ferd med å endre seg – igjen.

Staten og industrien

INDUSTRIELL AKTØR: Vannkraftutbyggingen førte med seg viktig offentlig regulering gjennom konsesjonslovene, men statens aktive rolle forble temmelig begrenset, skriver Idar Helle. Her fra byggingen av kraftverket ved Røssåga i Nordland i 1953. Foto: Sverre A. Børretzen, NTB Scanpix Sverre A. Børretzen

Det første industrialiseringsspranget i Norge skjedde i den klassiske økonomiske liberalismens storhetstid omkring 1850. I løpet av fire tiår fram til 1875 ble produksjonen av varer og tjenester tredoblet, og folketallet økte med 50 prosent til 1,8 millioner nordmenn. Varene fra den nye industrien i og rundt Christiania, Bergen, Trondhjem og Drammen kom fram til markedene rundt i landet takket være bedre kommunikasjonsmidler og den splitter nye jernbanen.

Orientering