Kan religionar bli økokloke av korleis menneske med funksjonshemming har møtt og fortolka tilværet? Å vera funksjonshemma, eller funksjonsannleis enn norma, peikar ut mot ein tilstand me alle er i, i varierande grad, gjennom livet. Naturen kring oss opplever også funksjonshemming, at tilværet er fullt av brot, sprekkar, avvik, endringar, kriser, det uperfekte. Kva slags Gud kan finnast innanfor eit slikt bilete?
Korleis heng studiar av funksjonshemming, religion og klima saman?
Liv på anna vis
