Du slår opp øynene, og ser på verden – slik den er, tror du. Men så enkelt er det ikke: For eksempel vet alle fotografer at fargene der ute justeres kontinuerlig for din skyld. Den hvite veggen er ikke like hvit hele dagen, om du filmer den. Det er din hjernes «hvitbalanse» som får det til å se slik ut. Og det er farger du aldri ser – i den ultrafiolette eller den infrarøde enden av skalaen. Akkurat som det er lydbølger du aldri hører, og lukter du aldri kjenner – men som hunden din kan reagere voldsomt på.
Den verden du ser, hører, lukter og føler deg hjemme i, er egentlig en hallusinasjon produsert av hjernen.
Hvorfor ser verden slik ut?
