Marita Kotai Synnestvedt setter i sitt innlegg (30. august) et likhetstegn mellom det å anerkjenne overnaturlige (ikke-fysiske) vesener og det å legge begrensninger på andres demokratiske frihet. Som antroposof er jeg opptatt av at vi må frigjøre oss fra troen på at materien er det eneste virkelige, men jeg ser ingen grunn til å begrense andres demokratiske frihet. Selv opplever jeg ofte manglende respekt fra ateister. Mange av dem tror at de har forstått alt det vesentlige her i verden og ser nedlatende på oss som søker en utvidet virkelighetsforståelse.