For et par uker siden begynte jeg å se TV-serien «Years and Years», en dystopisk crazykomedie satt noen år frem i tid, hvor verden mer og mer tar form av et slags asiatisk gameshow. Til å begynne med humret jeg litt av den velplasserte satiren, men ganske snart ble jeg lei. Det ble litt for mye, litt for drøyt. Jeg skjønte greia, jeg brød meg ikke lenger. Hva var det egentlig jeg ble mett på? Verden slik den er?
Gripende: Aasne Linnestå skriver med et viljesterkt eksistensielt-politisk driv.
På kanten av stupet
