Anmeldelse

Forklare mørkret

Autofiksjon: Haugland grev i fortida og seg sjølv. Innimellom finn han gull.

Merete Røsvik17. aug. 2019

VISUELT: Mange av scenene i boka til Tormod Haugland set seg fast i hovudet på lesaren. FOTO: HELGE SKODVIN VISUELT: Mange av scenene i boka til Tormod Haugland set seg fast i hovudet på lesaren. FOTO: HELGE SKODVIN

Tormod Haugland

Om søvn og mørke

Litteratur

Forlaget Oktober 2019, 163 sider

Eg begynte å krangle med Tormod Haugland alt i første setning av «Om søvn og mørke», romanen som tek opp tråden frå «Om dyr og syn» (2017). Opninga er slik: «I barndommen sat eg på trappa i kortbukser og prøvde å knyte skorne.»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Tormod Haugland

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Litte­ra­turens glansdager er kanskje over, men det er ennå vin igjen.

Hva er i motebildet?

Småforlaga skapar store forfat­tarar i Danmark – og tek imot dei att når storfor­laga gjer seg for små til å gi dei ut.

Litteraturens glansdager er kanskje over, men det er ennå vin igjen.

Småforlaga skapar store forfattarar i Danmark – og tek imot dei att når storforlaga gjer seg for små til å gi dei ut.