Dugnad er et nydelig ord på alle norske målformer – og betyr at vi hjelper hverandre når det er nødvendig. I min ungdom – på 1940- og 50-tallet – samlet hele bygda seg med redskap om en nabo ble liggende sjuk i slåttonna. Etterpå var det rømmegraut og kanskje en dram. Men den som ikke ville skjemme seg ut og bli gjenstand for negativt folkesnakk, gjorde klokt i å møte opp med nyslipt ljå.
Er vi i ferd med å bevege oss fra dugnad til rimelig forsikring?
Støtt gode saker!
