Gryr i norden

På havets bunn

Innaskjærs dykkere organiserer seg for første gang.

Ommund Stokka, områdeansvarlig arbeidslivsavdelingen , LO-forbundet Industri Energi
DYKKER: Kommuniserer med pusten. FOTO: NORSK OLJEMUSEUM DYKKER: Kommuniserer med pusten. FOTO: NORSK OLJEMUSEUM

Av og til ser jeg rundt på kameratene i forhandlingsutvalget. Klubblederne er på min alder. Trettiårene pluss minus. De fleste har småunger. Flere har bakgrunn fra forsvaret, noen fra skarpe utenlandsoppdrag. Så tenker jeg på det de har fortalt, gjerne over en pils. Yrkesdykking krever enorm samhandling. Dykkeren er prisgitt dykkelaget på overflaten. Kommunikasjonen skjer ved mikrofon og høyttaler, men også gjennom en kommunikasjonsline. En god lineholder kjenner dykkeren og dykket som skal gjennomføres. Han kjenner pusten til dykkeren. Det er dykkerens bevegelser som prater til lineholderen, vel så mye som linesignalene. Er noe ikke som det skal, vet lineholderen det umiddelbart. Pusten til dykkeren høres konstant tydelig i bakgrunnen. Det er derfor det går kaldt nedover ryggen min når en av de tillitsvalgte forteller om når luften stopper opp hos han som er nede på bunn. Luftkutt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Gryr i norden

Etter Credo

Restauranten har Credo flyttet inn hos Nasjonalbiblioteket. Det er en gylden mulighet til å formidle gastronomien i den norske kulturhistorien. Denne høsten gjør biblioteket nettopp det i møteserien Kokepunktet. Heidi Bjerkan, som tidligere har vært kjøkkensjef på Det kongelige hoff, har vært med på å utvikle det nynordiske kjøkkenet og satt mange små råvareprodusenter på kartet, med Credo i Trøndelag. Når Credo gjenåpnet med nytt personale i hovedstaden, tok det ikke Michelin-inspektørene lang tid å gi dem en stjerne. På Nasjonalbiblioteket er de ansatte nå så heldige å få lunsj laget av Michelin-kokker. I kantina på Nasjonalbiblioteket møtte Bjerkan to andre Michelin-kokker til panelsamtale: Bent Stiansen og Lars Erik Underthun. Blant publikum kjente jeg igjen flere fra Oslo Servitørenes Gesell- og stønadsfond.

Andreas Tharaldsen

Paradokset

I bransjer hvor det er dokumentert sosial dumping kan myndighetene allmenngjøre deler av gjeldende tariffavtale. Dette er gjort i ni ulike bransjer, blant disse er Fellesoverenskomsten for byggfag (FOB). Når en tariffavtale blir allmenngjort, blir minstelønnssatser til lovbestemt minstelønn i bransjen. Det har utvilsomt hindret mye sosial dumping, og er et godt verktøy for oss som er tillitsvalgte i disse bransjene. I FOB er det i tillegg til lønn, allmenngjort bestemmelser om kost og losji og at arbeidstakerne får arbeidstøy. Når det offentlige skal inngå kontrakter i næringslivet, oppstår det et paradoks: I bransjer hvor tariffavtalen ikke er allmenngjort,«skal oppdragsgiver stille kontraktsvilkår om lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med gjeldende landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje»(Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter mv. § 5a). Mens i de ni bransjene der tariffavtalen er allmenngjort, gjelder kun de allmenngjorte bestemmelsene, som minstelønn. I de områdene fagforbundene har krevd allmenngjøring på grunn av useriøse forhold og sosial dumping, sitter vi da igjen med noen få områder som reguleres ved offentlige anbud.

Jorge Alex Dahl

Maktmid­delet

I dag har arbeidsgiver rett til å bestride sykemeldinger. Det betyr at de kan stanse arbeidstakers inntekt på dagen, uten krav til dokumentasjon og uten konsekvenser selv når det ikke var grunnlag for å bestride. Bestridelse kan brukes som straff for arbeidstakere som har gjort seg upopulære, eller til generell skremsel og disiplin. Det er et maktmiddel arbeidsgivere ikke burde ha, i alle fall ikke i nåværende form. Konsekvensene for partene er asymmetriske. For arbeidstakeren er det potensielt måneder uten inntekt og den psykiske belastningen av å forsvare seg i en lang, byråkratisk prosess. Legen kan miste retten til å sykemelde.

Espen Utne Landgraff