Gryr i norden

På havets bunn

Innaskjærs dykkere organiserer seg for første gang.

DYKKER: Kommuniserer med pusten. FOTO: NORSK OLJEMUSEUM DYKKER: Kommuniserer med pusten. FOTO: NORSK OLJEMUSEUM

Av og til ser jeg rundt på kameratene i forhandlingsutvalget. Klubblederne er på min alder. Trettiårene pluss minus. De fleste har småunger. Flere har bakgrunn fra forsvaret, noen fra skarpe utenlandsoppdrag. Så tenker jeg på det de har fortalt, gjerne over en pils. Yrkesdykking krever enorm samhandling. Dykkeren er prisgitt dykkelaget på overflaten. Kommunikasjonen skjer ved mikrofon og høyttaler, men også gjennom en kommunikasjonsline. En god lineholder kjenner dykkeren og dykket som skal gjennomføres. Han kjenner pusten til dykkeren. Det er dykkerens bevegelser som prater til lineholderen, vel så mye som linesignalene. Er noe ikke som det skal, vet lineholderen det umiddelbart. Pusten til dykkeren høres konstant tydelig i bakgrunnen. Det er derfor det går kaldt nedover ryggen min når en av de tillitsvalgte forteller om når luften stopper opp hos han som er nede på bunn. Luftkutt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Gryr i norden

Poenget med velferds­staten

De siste ukene har trygdeytelsene til en enslig sjubarnsmor i Fredrikstad skapt mye debatt, etter at ordføreren la fram tall på hvor mye enslige forsørgere med mange barn kan motta i utbetalinger fra Nav. Dessverre har debatten vært preget av naive og til tider hysteriske idealister med lettvinte budskap. Da er det nødvendig, som det noen ganger er i det offentlige ordskiftet, at mer ansvarlige og klartenkte realister bidrar med en virkelighetsorientering: Nei, det kan ikke alltid lønne seg å jobbe. At det alltid skal lønne seg å jobbe, er en barnslig fantasi som de som forfekter den bare må vokse ut av. De mener kanskje godt, men de misforstår poenget med velferdsstaten, noe som fører til mye forvirring. Velferdsstaten gir inntekt til de som ikke jobber. Noen synes dette er en veldig støtende tanke. Penger til de som ikke jobber? Men selv om det gjør noen ukomfortable, er dette poenget med velferdsstaten.

Hørt det før?

Iblant føler jeg at jeg lever i et parallellsamfunn. I sommer fikk jeg og mange, mange andre oppleve det store fotballfellesskapet under VM. For en fest det var! Det var til og med litt koselig å stå tett i tett på nattbussen hjem etter tapet mot England. Fotballen forener. Stort sett. Men doble standarder kommer vi ikke utenom.

Statlig dumping

Det du forteller, er selvfølgelig forferdelig. Og ulovlig. Hvor jobbet du? Ny søndag, nye historier. Blikkenslagere, malere, rengjørere, betongarbeidere. Lurt, undertrykt, behandlet som søppel. Nye saker registreres og sendes til fagforeningens forhandlere.