Innaskjærs dykkere organiserer seg for første gang.

På havets bunn

DYKKER: Kommuniserer med pusten. FOTO: NORSK OLJEMUSEUM

Av og til ser jeg rundt på kameratene i forhandlingsutvalget. Klubblederne er på min alder. Trettiårene pluss minus. De fleste har småunger. Flere har bakgrunn fra forsvaret, noen fra skarpe utenlandsoppdrag. Så tenker jeg på det de har fortalt, gjerne over en pils. Yrkesdykking krever enorm samhandling. Dykkeren er prisgitt dykkelaget på overflaten. Kommunikasjonen skjer ved mikrofon og høyttaler, men også gjennom en kommunikasjonsline. En god lineholder kjenner dykkeren og dykket som skal gjennomføres. Han kjenner pusten til dykkeren. Det er dykkerens bevegelser som prater til lineholderen, vel så mye som linesignalene. Er noe ikke som det skal, vet lineholderen det umiddelbart. Pusten til dykkeren høres konstant tydelig i bakgrunnen. Det er derfor det går kaldt nedover ryggen min når en av de tillitsvalgte forteller om når luften stopper opp hos han som er nede på bunn. Luftkutt.

Gryr i norden