Gryr i norden

På havets bunn

Innaskjærs dykkere organiserer seg for første gang.

Ommund Stokka, områdeansvarlig arbeidslivsavdelingen , LO-forbundet Industri Energi
DYKKER: Kommuniserer med pusten. FOTO: NORSK OLJEMUSEUM DYKKER: Kommuniserer med pusten. FOTO: NORSK OLJEMUSEUM

Av og til ser jeg rundt på kameratene i forhandlingsutvalget. Klubblederne er på min alder. Trettiårene pluss minus. De fleste har småunger. Flere har bakgrunn fra forsvaret, noen fra skarpe utenlandsoppdrag. Så tenker jeg på det de har fortalt, gjerne over en pils. Yrkesdykking krever enorm samhandling. Dykkeren er prisgitt dykkelaget på overflaten. Kommunikasjonen skjer ved mikrofon og høyttaler, men også gjennom en kommunikasjonsline. En god lineholder kjenner dykkeren og dykket som skal gjennomføres. Han kjenner pusten til dykkeren. Det er dykkerens bevegelser som prater til lineholderen, vel så mye som linesignalene. Er noe ikke som det skal, vet lineholderen det umiddelbart. Pusten til dykkeren høres konstant tydelig i bakgrunnen. Det er derfor det går kaldt nedover ryggen min når en av de tillitsvalgte forteller om når luften stopper opp hos han som er nede på bunn. Luftkutt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Gryr i norden

Plikten å si fra

Det er stillheten som er verst. Når ingen reagerer, eller ingen sier noe. Khadija Khalid skrev dette i Aftenposten 29. mai i et innlegg om rasisme hun har opplevd på jobb. Hun fortalte også om kollegaen sin som tok grep da hun ble utsatt for rasisme fra en pasient. Pasienten hadde gjort det klart at han ville ha en «norsk» lege. Kollegaen gikk til pasienten med et skjema for frivillig utskrivelse og gjorde det klart at 1.

Gro Lillebø

Det uunnvær­lige

God omsorg forutsetter et minimum av relasjonskompetanse. Det situasjonsbaserte nærværet og den praktiske klokskapen som enkelte er imponerende kompetente til å utøve. Det som mennesker kan gi, gjennom sammen å skape rammer der en kan finne felles trygghet, likeverdighet og skape grunnlag for livsutfoldelse og rom for utvikling. Denne praktisk tilegnede dyktigheten har vært regnet som intellektuell dyd siden antikken. Ingen studiepoeng i verden kan utstyre oss med det gode skjønnet som kreves i barnehagene, på sjukehusene, i eldreomsorgen, i barnevernet eller i psykiatrien. Ikke fordi teoretisk kunnskap er overflødig, men fordi den praktiske menneskekunsten som holder verden sammen, må læres gjennom praksis. Omsorgsarbeidet er et arbeid som aldri blir ferdig, og som vi ikke greier å telle eller måle, kanskje mest fordi vi ikke verdsetter det nok og fordi måten vi beskriver dette finslige og helt grunnleggende nødvendige, blir fortrengt av de instrumentelle debattene om effektivitet, bemanningsnormer og økonomi. Vi kan måle, telle og bevise når vilkårene som skal til for å gi god omsorg mangler.

Sara Bell

Cosplaying i sommersol

Det er superdigg å være ute og sykle, sier Mattis Bergh. Norgessjefen for Wolt skal prøve seg som sykkelbud og har for anledningen tatt med seg nettavisen HandelsWatch. De siste ukene har vært preget av bud som samler seg i protest mot fallende lønninger, avsløringer av omfattende organisert kriminalitet og sosial dumping i bransjen. Matleveringsselskapene Wolt og Foodora er under etterforskning av både Arbeidstilsynet og andre myndigheter. For en dag han har valgt! HandelsWatch’ utsending kan rapportere at forholdene er perfekte for et sykkelbud: «Solen skinner, gatene er tørre og temperaturen behagelig». Det er riktignok vanskeligere å tjene penger, ettersom bud bare får betalt per levering og antall leveringer går ned på sommeren. – Bare det å være ute er helt kanon. Deilig. På dager som dette er det ikke særlig utfordrende å ha nok bud som kommer seg på jobb, sier Bergh.

Espen Utne Landgraff