Dagboka

Trafikk

  • Då eg var lita, gjekk det ein serie på barne-tv som heitte «Flukta frå dyreskogen». Det som gjorde særleg inntrykk, var farane som truga då dyra skulle kryssa den trafikkerte vegen på veg til Hjorteparken, der dyra var trygge for menneska. nn I går kom tal frå Statistisk sentralbyrå (SSB) som viste at jaktåret 2018/2017 var eit særdeles brutalt år for tusenvis av dyr som skulle kryssa trafikkerte vegar og jernbane. Heile 8600 dyr blei påkøyrt og drepne av bil eller andre motorkjøretøy, mens 1600 dyr møtte bøta med livet i møte med tog. Med andre ord kosta trafikken nær 10.200 dyreliv. Dette inneber at heile 28 dyr mista livet langs norske vegar og togliner kvar dag i året som gjekk. Det var 2900 fleire enn året før. Rådyr er mest utsett for trafikkdød, ifølge SSB. Heile 6599 rådyr blei drepne av bil eller tog. Det er ei auke på 25 prosent frå sesongen før. Aller farlegast for rådyra var det i Hedmark, der nær tusen rådyr blei drepne. Ifølge SSB var det ei stor auke i elg som blei drepne av tog. Flest elgpåkøyrslar av tog var det i Nordland (254) og Hedmark (239). nn Dyrevelferd står høgt på agendaen i mange samanhengar. Torsdag kveld vedtok Stortinget ei styrt avvikling av pelsdyrnæringa. Dei siste åra har det vore prøvd ut eigne dyrepoliti i både Hordaland og Sogn og Fjordane, Oppland og Hedmark, Østfold, Rogaland og Trøndelag. For tida ligg det eit forslag på høyring om å endra lova for laksefisk og innlandsfisk. Forslaget inneber at den øvre strafferamma for grov ulovleg fiske blir høgare. Ifølge SSB er hovudforklaringa for dei mange påkøyrslane i fjor ein lang og kald vinter, som gjer at viltet trekker ned mot vegar og jernbane. Kald vinter eller ei. Trafikkdøden, som også kan skapa farlege situasjonar for han eller ho som sit bak rattet, bør få meir merksemd.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Dagboka

Dugnad, en livsstil

I dag er det 80 år siden Norge ble fritt fra den tyske okkupasjonen under andre verdenskrig. Krigen etterlot Norge i bolignød. I løpet av krigsårene ble det knapt bygget boliger. For ikke å glemme bebyggelse og byer rundt om i landet som ble brent ned og bomba. Som følge av dette ble det igangsatt en omfattende sosial boligbygging i etterkrigsårene. Etableringen av Husbanken skulle sikre det breie lag i befolkningen et godt sted å bo. Mye av byggingen ble gjort på dugnad, og til å begynne med ble boligene tildelt dem som hadde størst behov og dem som hadde lagt ned flest dugnadstimer.

Postmester

I disse dager for 100 år siden ledet Roald Amundsen ekspedisjonen der to Dornier-Wal flybåter skulle bringe mannskapet på seks som de første til Nordpolen. Hektiske forberedelser pågikk i Ny-Ålesund nordvest på Svalbard. Mange hensyn måtte tas, blant annet til frimerkesamlere. Filatelister fra hele verden ønsket seg «North Pole Mail», etter idé fra den amerikanske millionæren Lincoln Ellsworth, han var med på ferden som navigatør og sponsor. Planen var å opprette et postkontor på Nordpolen. Det nasjonale poststyret utropte Roald Amundsen til «postmester på Nordpolen». Tre mann satt i hvert fly, og ferden endte på nesten 88 grader nord.

Valkamp

Politikken går snart inn i valkampmodus. Valkampstrategane er i ferd med å knekka ut strategiar for å nå både kjerneveljarane og dei stadig fleire trulause veljarane, sofasittarane og førstegongsveljarane. Statsrådar, stortingspolitikarar og det store maskineriet med betalte rådgivarar skal snart reisa Noreg rundt. Men dette er trass alt den godt betalte jobben deira. At dei kjem seg ut i landet og møter veljarane før dei får, eller ikkje får, ny tillit, skulle berre mangla. Det beundringsverdige, har eg alltid tenkt, er alle dei andre som desse toppolitikarane står på skuldrene til. Dei som står opp grytidleg før dei skal på jobb for å stå på morgonaksjonar og snakka med veljarar, eller som bankar på dører eller går rundt med valmateriell i postkassar på ettermiddags- og kveldstid, eller koker kaffi på partimøta.