Anne Kari Hinna

#fff

I fleire veker har både hotell- og restaurantarbeidarar og reinhaldarar vore i streik. Samstundes tar bedrifter som er råka av streiken ulike grep for å halda hjula i gang.

Ifølge forbundsleiar Brede Edvardsen i Norsk Arbeidsmandsforbund vil det over helga komma varsel om bruk av andre lovlege kampmiddel frå arbeidstakarsida for å gi kampen større effekt.

– Me har mange verktøy i kassa. Det er mykje moro det går an å finna på. Boikott, blokade. Det er slikt me vurderer å setta i verk, seier han.

Også ein boikott eller blokade må varslast til arbeidstakarsida i god tid før dei blir sett i verk. Edvardsen antydar at varsel vil bli sendt like over langhelga.

– Me jobbar iherdig med dette. Det må gjerast nokre strategiske vurderingar, seier han.

Bettina Thorvik kommunikasjonssjef i Fellesforbundet stadfestar at også Fellesforbundet vurderer iverksetting av boikott og, eller blokade.

Fredag var det fanemarkering i Bergen sentrum, der både streikande reinhaldarar og hotell- og restaurantarbeidarar var.

– No er eg forbundsleiar, men eg har vore reinhaldar. Eg veit kva det vil seia å ligga vaken om natta fordi renta har gått opp, sa Edvardsen, under markeringa i Bergen.

Det er mykje moro det går an å finna på.

Klare for å bruke fleire kampmiddel

Frida Holsten Gullestad

#000

Sidan NHO-foreininga Norsk Industri blei etablert i 2006, har Stein Lier-Hansen vore administrerande direktør.

Den mektige Lier-Hansen hadde bakgrunn frå Norges Jeger- og Fiskerforbund, og var statssekretær i Miljødepartementet for Arbeidarpartiet tidleg på 2000-talet.

Lier-Hansen blei internt oppfatta som ein «ekstremt god lobbyist». Det slo ned som eit sjokk blant hans aller næraste då det i 2023 kom eit varsel om han, og det etter kvart blei rulla opp ei stor korrupsjonssak om det som blei omtalt som ein «bisarr» pengebruk og «jakt i øst og vest».

Då Økokrim til slutt la ned påstand om straff, var kravet fem år og fem månadar i fengsel for grov korrupsjon. I går kom dommen frå Oslo tingrett. Lier-Hansen blei dømt til fem års fengsel for grov korrupsjon, og må også betala tilbake over ti millionar kroner til sin tidlegare arbeidsgivar Norsk Industri.

Lier-Hansen hadde i går ikkje fått lest dommen, men seier:

– Eg har ikkje erkjent og kjem ikkje til å erkjenna at eg har utøvt grov korrupsjon. Men det er mi subjektive oppfatning. Kanskje forstår eg ikkje jusen.

Han vil venta til han får råd frå juristane om saka bør ankast.

– Men du er klar for ny runde i retten dersom det er rådet frå juristane?

– Ja, dersom juristane er klar på at saka bør ankast, så toler eg både ein og to rundar til, seier Lier-Hansen.

Tviler på om punktum er sett

Anslaga over kor mange flyktningar som kjem til Norge i 2026, var for låge. Truleg kjem det 900 fleire enn dei 14.000 som låg til grunn då budsjettet blei vedtatt i fjor haust.

Det kostar. Regjeringa legg i forslaget til revidert nasjonalbudsjett inn ei auke på 654,4 millionar kroner for å finansiere den auka flyktningstraumen.

Pengane blir henta gjennom kutt i ei rekke miljø- og bistandsprosjekt. Størst er kuttet i postane som heiter «berekraftige hav og tiltak mot marin forsøpling» og «matsikkerhet, fisk og landbruk», begge på 100 millionar kroner. Kutta vil redusera den norske innsatsen internasjonalt.

Regjeringa vedgår at kuttet inneber at den norske innsatsen mot plastforureining og marin forsøpling vil bli trappa vesentleg ned samanlikna med tidlegare år.

Når forhandlingane om revidert nasjonalbudsjett startar på Stortinget i dag, er dette ein av kampane MDG vil ta. Partiet vil ikkje berre reversera kuttet, men også auka posten med 100 millionar kroner.

– Det er spesielt at regjeringa kuttar i plastsatsinga. Norge er eit oljeland, og plasten er eit resultat av at me sløser vekk olje. Om Norge ikkje skal ta denne leiarrolla, er det vanskeleg å sjå kven som skal gjera det, seier Arild Hermstad, partileiar i MDG.

Både WWF Norge og Naturvernforbundet reagerer.

«Vi er enige i at det er et pinlig og smålig kutt, og om det blir stående, vil det skade Norges troverdighet i den internasjonale kampen mot plast», skriv leiar i Naturvernforbundet Truls Gulowsen i ein sms.

Det er regjeringas oppgåve å finna inn­dekning, utan å kutta i bistand.

Tar 100 mill. frå havopprydding

50 reinhaldarar som til dagleg held Aker Solutions på Stord reint, er for tida tatt ut i streik. Men samstundes som reinhaldarar i selskapa 4 Service og Toma Facility, som jobbar for Aker Solutions, streikar, har Aker Solutions inngått avtale med eit anna reinhaldsfirma og får mykje av reinhaldet likevel utført.

Norsk Arbeidsmansforeining, som er i streik, reagerer kraftig på at eit anna selskap, som ikkje er i streik, er henta inn for å utføra reinhaldet.

– Det er djupt umoralsk, seier forbundsleiar Brede Edvardsen i Norsk Arbeidsmandsforbund (LO), der i overkant av 800 medlemmar streikar.

Ifølge Edvardsen er ikkje Aker Solutions aleine om å henta inn andre selskap til å utføra streikebelagt arbeid.

– Dette er omfattande. Me får mange rapportar om det kvar dag. At NHO-organiserte bedrifter tilbyr å utføra streikebelagt arbeid for konkurrentane som er i konflikt, synest me er hårreisande, seier han.

Også Verkstadklubben i Aker Solutions, som organiserer medlemmar i Fellesforbundet, har reagert kraftig.

Fordi Aker Solutions kjøper reinhald hos ein underleverandør og ikkje sjølv er i konflikt med Norsk Arbeidsmandsforbund, dreier saka seg ikkje om streikebryting, juridisk sett, ifølge Edvardsen. Det ville det ha vore dersom reinhaldarane jobba for Aker Solutions.

Aker Solutions tar krafta ut av reinhaldsstreiken

Medieoppslaga har vore ganske mange etter at tre menneske som var på cruise, døydde av det for dei fleste ukjente hantaviruset. Det blir overført til menneske frå rotter eller andre gnagarar. Dei tre døde er eit eldre nederlandsk ektepar og ein 69 år gammal brite. Så langt er elleve personar råka av hantavirusutbruddet. Men inkubasjonstida er lang, og fleire kan ha blitt smitta, og truleg vil fleire døy, har me høyrt. Mange sit no i isolasjon og må bli i isolasjon lenge. Før helga kom det melding om ei fransk kvinne som får pustehjelp av ei maskin. Samstundes meiner ekspertar at dette ikkje vil bli ein ny pandemi.

 ganske mange i dekninga av hantavirusutbrotet, naturleg nok. Det er skremmande med eit dødeleg virusutbrot, og å dekka ferda til skipet der viruset dukka opp, er det ikkje noko rart med. Men først då over 60 menneske i DR Kongo var døde av ebola, gjekk alarmen i mediehusa om dette utbrotet. Om lag 250 menneske er truleg smitta av den dødelege blødarsjukdomen, melde Africa CDC, folkehelseorganet til Den afrikanske Union (AU), før helga, ifølge NTB. Kven dei over 60 menneska som er døde av ebola, vil nok heller ikkje få ei brei dekning. Mange overskrifter fekk heller ikkje det døyelege åtaket av ei av militsgruppene i landet, som tok livet av 69 menneske nordaust i Kongo nyleg.

fekk me derimot vita at ei spansk dame som blei undersøkt for viruset, har testa negativt.

Død

– Me må ha eit slagord som lager ei forteljing om kva retning me vil, seier Eirik Faret Sakariassen, gruppeleiar for SV i Stavanger.

Han medgir at han delvis har lånt eit gammalt KrF-slagord når han foreslår «Tid for det viktigaste i livet».

KrF hadde for nokre år sidan slagordet «Tid til det viktigaste», men har bytta det ut med «Bygge på verdiar – skape verdiar».

– Eg har kjent sjølv på kroppen at me lever i meir og meir stress og press, barnefamiliar har store utfordringar med å få kvardagen til å henga saman på ein god måte, seier han.

– Me må ta eit oppgjer med den hastige samfunnsutviklinga, seier han.

Sakariassen trur mange vil byta ut auka kjøpekraft med meir tid.

– Mange går ned i stilling når dei får ungar. Det er eit uttrykk for noko, seier han.

Også SV-ordførar i Kvænangen Kai Petter Johansen har tenkt i liknande banar. Han foreslår slagordet «Mindre stress, meir liv».

SV, ikkje berre for ­tanta di – den liker eg.

Lar seg inspirera av KrF

Her blir det grytidlig skjenking: – Festdagen har flyttet seg 

Tidligere har de store byene ventet med skjenking av øl og vin til etter barnetoget på nasjonaldagen.

Nå har 5 av de 10 største kommunene nylig åpnet for skjenking fra så tidlig som klokka 6 eller 8 om morgenen. Endringen skjedde fra i fjor og i år, viser en gjennomgang gjort av Klassekampen.

Alle de ti største kommunene er styrt av Høyre, i samarbeid med andre partier.

– Det er ikke noe nytt at vi feirer 17. mai hardt i Bergen. Det er fra salutten på Skansen klokka 7 om morgen til midnatt, sier ordfører Marit Warncke (H).

Det er byrådet i Bergen som har sørget for at bergenserne fra i år kan få alkoholservering allerede en time før nevnte salutt. Warncke er likevel enig i at 17. mai-feiringen har tatt litt av enkelte steder, og kanskje særlig i byene.

– Det har vært år det har tatt overhånd. Men det meste av alkoholkonsumet tidlig på dagen skjer i private hjem, sier hun.

Selv tenker hun å ta sitt første glass vin klokka 14, sammen med 17. mai-komiteen i Bergen. Ordføreren oppfordrer foreldre til å ta ansvar.

I den andre enden finner vi Trondheim, Stavanger og Sandnes som har sein skjenkestart fra klokka 12. Trondheim har hatt dette lenge, mens Stavanger og Sandnes strammet inn fra i fjor, med begrunnelsen at barna skal få prege byen før de voksne begynner å drikke.

Fra folkefest til fuktig feiring

Regjeringa kjem ikkje til å røra godkjenninga av dei tre omstridde oljefelta ­Breidablikk, Ygdrasilområdet og Tyrving. Det blei ­bestemt i statsråd denne veka, tre månadar før den omstridda saka skal opp i Høgsterett.

Jenny Sandvig, advokat og partnar i advokatfirmaet Simonsen Wogt Wiig, førte saka i lagmannsrettem, som slo fast at godkjenningane er ugyldige.

Ho seier resolusjonen som blei vedtatt av regjeringa tysdag, og breva dei har sendt oljeselskapa, vitnar om desperasjon.

– Me meiner dei ikkje har myndigheit til å gjera dette, seier ho.

Det var i november i fjor lagmannsretten påla Energidepartementet å saksbehandla søknadane om plan for utbygging og drift (PUD) for dei tre felta på nytt.

Energidepartementets har no vurdert saka, utan å gjennomføra ei ny saksbehandling. I resolusjonen får betydninga dei tre felta har for både norsk økonomi og norsk tryggleik, stor plass. Departementet skriv at søknadane må vurderast på bakgrunn av gjeldande petroliumspolitikk. Dei skriv at Norge som den største produsenten av olje og gass i eit sterkt importavhengig Europa speler ei svært viktig rolle for energiforsyninga. Dei peiker både på ­krigen i Ukraina og Midtausten.

«Slik den geopolitiske situasjonen i dag ser ut, legger departementet til grunn at den sikkerhetspolitiske dimensjonen vil være et sentralt hensyn å ivareta ved videreutviklingen av norsk petroleumspolitikk i overskuelig fremtid. Departementets behandling av PUD-søknader må vurderes mot denne bakgrunn», skriv Energidepartementet.

Departementet viser til at det er gjort grundige konsekvensutredningar både av miljøkonsekvensar og av utslepp av klimagassar i produksjonen på felta. Konklusjonen Energidepartementet dreg, er at utslepp frå dei tre felta vil ha låg risiko for negative konsekvensar på klima og miljø globalt. Vidare slår dei fast at godkjenningane er i tråd med gjeldande klimapolitikk, etter departementets vurdering.

Regjeringa fredar omstridd oljefelt

Aleksander Åsnes

Nordea-direktøren er klar: Det går knallbra i norsk økonomi

– Me er midt i ei energikrise, og Hormuzsundet er stengt. Kvifor går børsane oppover?

– Det er eit mysterium det der. For den norske børsen er det slik at Equinor tener på høge gassprisar, Hydro tener på høge aluminiumprisar, og Yara tener på høge gjødselprisar. For den amerikanske er det drive av teknologiselskapa. Det er forferdeleg det Trump har stelt i stand. Infrastruktur vert øydelagt og handelen vert stogga. Likevel meiner marknaden at det går bra. Marknaden trur KI kjem til å bli enormt viktig, og det pressar aksjekursane opp. Eg har lenge vore optimistisk til kunstig intelligens. Det finst heilt klart store moglegheiter der.

– Korleis vil du seie at det går i norsk økonomi for vanlege nordmenn om dagen?

– Det går knallbra. Prisane stig, renta pressar opp, men lønene stig meir enn prisane. Eg seier ikkje at absolutt alle får det betre, men i gjennomsnitt har nordmenn det veldig bra. Me har fått det betre dei siste åra, og mykje tyder på at me får det betre framover òg.

– Fordi folk heng seg opp i det som blir dyrare. Me er litt irrasjonelle. Når ei vare me kjøper mykje av stig kraftig i pris, så ser me det veldig tydeleg, utan nødvendigvis å tenkje på heilskapen.

– Du har tidlegare sagt at Norgespris ikkje har ført til meir sløsing med straum. Men forskarar ved NTNU har hevda det motsette i ein kronikk i Dagens Næringsliv denne veka.

– Ja, eg har lese han. Dei reknar feil. Dei samanliknar grupper som er veldig ulike. Når folk vel å betale dobbel pris for straum ved ikkje å ha Norgespris, så er ikkje det ei gruppe du kan samanlikne med dei som har Norgespris. Mange av dei som ikkje har Norgespris, har lågt forbruk av heilt andre grunnar. Folk flest brukar straumen dei treng. Me er ikkje så fattige i Noreg at folk sit og frys i ti varmegrader for å spare 20 kroner på straumen. Då let folk heller vere å gå på restaurant. Eg meiner at eg har dokumentert at Norgespris ikkje fører til noko særleg auka forbruk. Det er eg trygg på.

– På NHO-konferansen tidlegare i år var det mykje snakk om Sverige. Mange næringslivsleiarar ser på Sverige som meir innovativt og meir gründerorientert enn Noreg. Synest du at Sverige er betre enn Noreg?

Marknaden trur KI kjem til å bli enormt viktig, og det pressar aksjekursane opp.

– Folk heng seg opp i det som blir dyrare

Slapp tog-bombe: Gir klarsignal for private

Mens lyskastarane var retta mot oljepengebruken og dragkampen mellom MDG og Sp, gav Støre-regjeringa i går klarsignal til å privatisera ei statleg milliardbedrift med 900 tilsette: vedlikehaldsselskapet Mantena.

Nyheita står i sterk kontrast til tidlegare signal frå Arbeidarpartiet om å stansa privatiseringa av jarnbanen. I proposisjonen med omprioriteringar som Stortinget fekk i går, foreslår regjeringa å selje heile eller deler av aksjebehandlinga si i Mantena.

Mantena står for vedlikehalds- og verkstadtenester for skjenegåande materiell.

Etter fleire år med borgarleg oppsplitting av Tog-Norge, hadde Ap gitt klare signal om å snu. I partiprogrammet for inneverande stortingsperiode står det at Ap vil «si nei til privatisering av persontrafikk, drift og vedlikehald på jernbanen».

Finanspolitisk talsperson i Raudt Mímir Kristjánsson reagerer kraftig. Han meiner regjeringa nærast snik saka inn bakvegen ved å legga det inn i revideringa av nasjonalbudsjettet. Han trudde regjeringa jobba med å reversera mest mogleg av den borgarlege jernbanereforma.

– Dette kom som ei bombe. Det er ingen som har etterlyst det. Det er ikkje eit folkekrav, seier han og legg til:

– Eg oppfatta at dei raudgrøne partia på Stortinget – ikkje minst Aps veljarar, medlemmar og grunnfjellet i LO – har vore einige om at privatiseringa av jernbanen har vore ei katastrofe.

Blant tilsette i Mantena skaper forslaget frå regjeringa uvisse. Forbundsleiar i Jernbaneforbundet Torfinn Håverstad åtvarar mot å gå vidare med salsplanane.

Losna togsjokk i budsjettet

– Me har to overordna mål: Å minka forskjellar og halda folk i arbeid, seier LO-leiar Kine Asper Vistnes.

– Og så er me alltid uroa for prisveksten, legg ho til.

Ifølge Finansdepartementet er det venta at prisveksten for 2026 blir høgare enn dei såg føre seg i fjor haust.

Når Arbeidarpartiet og dei raudgrøne budsjettpartnarane no skal i forhandlingar på Stortinget om revidert nasjonalbudsjett, ber LO-leiaren partia om å la store nye hjartesaker ligga. Ho manar partia til godt samarbeid.

Sjølv om LO-leiaren har ei forventning om at også budsjettpartnarane vil setta sitt stempel på budsjettet, åtvarar ho partia om å ha for store ambisjonar.

– Det er ikkje tida for dei store politiske omkampane om alt mogleg no, seier ho.

Rundt påske var relasjonen mellom dei raudgrøne partia på eit botnpunkt, etter at Senterpartiet braut budsjettavtalen frå i fjor og stemte med Høgre, Frp og KrF for å kutta i vegavgifta for å få ned pumpeprisane på bensin og diesel.

– Korleis opplever du samarbeidsklimaet mellom dei raudgrøne i dag?

Alt går ­betre når ein har snakka saman.

LO ber dei raudgrøne droppa nye omkampar

Unio-leiar Steffen Handal er kritisk til Ap-regjeringas grep om at gradering av sjukemelding skal bli hovudregelen, og at fastlegane skal få eit meir standardisert system for sjukemelding.

– Det verkar på meg som at regjeringa her tyr til eit drastisk grep for å framstå som handlekraftig, seier Unio-leiar Steffen Handal, etter at helseminister Jan Christian Vestre og arbeidsminister Kjersti Stenseng i går varsla nye grep mot fråvær.

Legeforeininga var i går kritiske til forslaga. Det har Handal stor forståing for.

– Eg har stor tru på at profesjonane må ta i vare skjønnsutøvinga og har lite tru på at standardisering vil hjelpa her. I tillegg så verkar det som at dette kjem litt ut av hatten.

Verken Unio eller LO har vore høyringsinstans. Det er Handal kritisk til. Det er imidlertid i gang eit arbeid mellom partane i Inkluderende Arbeidsliv om tiltak for å få ned sjukefråværet. Forslaget regjeringa no varslar, kan verka forstyrrande på det, åtvarar Handal.

Han legg til at ein stor del av sjukefråværet skuldast psykososiale forhold på arbeidsplassen, og at i slike situasjonar vil det vera uheldig å bli pressa tilbake på jobb.

LO-topp Christopher Beckhem i Handel og Kontor reagerer også.

– Eg kunne gjerne tatt Vestre og Stenseng med på bedriftsbesøk og vist at medlemma våre ikkje vil få det så lett med tilrettelegging med skulder- og muskelplagar. Det er mange tunge løft i varehandelen, og arbeidslivet er blitt veldig profesjonalisert. Det er få folk på jobb, det er ikkje så lett med andre oppgåver, seier han.

Det er vanskeleg å sjå føre seg korleis dette skal fungera.

Reagerer på fråværsgrep

Staten la i går fram sitt tilbod til bøndene. Det var på 3,2 milliardar kroner, nøyaktig éin milliard mindre enn kravet frå bøndene.

Forhandlingsleiar for staten Nils Øyvind Bergset sa at tilbodet frå staten betyr ei sterk prioritering av jordbruket i ei krevjande tid, og at det ligg store moglegheiter for inntektsvekst for bøndene i 2027.

Bergset la vekt på at jordbruksavtalen dei siste åra er dradd i ei meir klima- og miljøvennleg retning ved å styrka ordningar for natur, miljø og klima. Den vegen vil staten fortsetta på.

– Tilbodet har ei sterk prioritering innanfor desse områda, sa han.

Staten vil i 2027 bruka 12,1 milliardar kroner til ordningar med natur-, miljø- eller klimaeffekt. Dette er 1,2 milliardar kroner meir enn det som er sett av i år.

Hans Erik Navestad er fylkesleiar for Bonde- og småbrukarlaget i Østfold og driv sjølv med ammeku og kornproduksjon. Han var skuffa i går.

Navestad sakna satsinga på bønder som driv med sau og ammeku, slik dei to faglaga sjølv har bedt om.

– Eg er redd det ser mørkt ut for særleg sau og ammeku, men eg er ikkje overraska. No kjem endå fleire bønder som driv med ammeku og sau til å slutta. Det vil bli meir import og meir industrialisering, seier han.

Eg trur mange bønder føler at dei spring fort nok allereie.

Staten vil ha grønare bønder

Sauebonde fortviler: –  Får ikke kjøpt én ny ullsokk en gang

Hanne Kvitberg henter varsomt et av de nyfødte lammene fra mora og setter seg på en blå melke­kasse like utafor døra til sauefjøset. Hun har lammet på fanget og snakker rolig med det. Det skal få merker i ørene, og mora følger med innenifra. Med to knepp blir dyret en del av den lille besetningen på Almberget gård.

Gården ligger høyt oppe i lia i Rindal i Trøndelag og har vært i drift siden 1500-tallet. Kvitbergs mann, Magnar Almberg, er 14. generasjon gårdbruker.

Nå er dagene preget av våkenetter og lamming. Utenfor bakdøra står to par støvler. Ett av dem er Kvitbergs grønne nattestøvler. Med lave skaft er de enkle å smette på seg for å se til dyrene i fjøset hver tredje time. Flere av dyrene har fått lam de siste dagene, og flere skal de bli.

Både om våren, før sauene skal lamme, og om høsten, før de skal pares, må sauene klippes. Vårens klipp fant sted for en drøy måned siden. ­Kvitberget sukker over den labre lønnsomheten i å få solgt ulla fra 37 dyr.

– Jeg tror ikke folk har peiling på at det arbeidet vi gjør. Det får vi ikke betalt for. Vi gjør det gratis, sier hun.

Ved klippingen stilte to naboer opp på dugnad. Med noen timer iherdig felles innsats fikk de samlet 10 sekker vårull, totalt 48,4 kilo, hvorav 30,20 kilo var av den fineste ullkvaliteten Norge har å by på.

Betalingen fra Nortura og Norilia på Malvik var 2554,17 kroner. Summen inkluderer 97 kroner i tilskudd fra staten. Regningen til klipperen var på 2400 kroner.

Etter alt arbeidet med ulla sitter de igjen med et overskudd på 154 kroner og 17 øre.

Folk sier at dette er en livsstil. Det er greit, men vi trenger ikke være fattige av den grunn.

Sauebonde fortviler: – Jeg tror ikke folk har peiling

 foreldremøte i barnehagen, og eit tema som me skulle diskutera rundt borda, var risikoleik. Klatring i tre og den typen aktivitetar som barn har gjort i alle år og som mange av oss ønsker barna framleis skal halda på med. Kva tenkte me om det? Rundt bordet vårt applauderte me. La barna klatra i trea.

 det opp spørsmål om kvar klatreløypa på den store leikeplassen var blitt av. Den erfarne barnehagepedagogen kunne fortelja at klatreløypa med tauverk som hadde vore på den store leikeplassen tidlegare, måtte dei ta vekk. Løypa tilfredsstilte ikkje krava frå EU, fortalde han, men det ante meg at han ikkje var heilt einig med EU i at denne løypa kunne medføra fare for barna.

 komme og undersøkt kva tre barna klatra i, og bakken under og kanskje alle småsteinane på bakken – kanskje var treet for skakt og bakken for hard og steinane kunne setta seg fast i halsen? Helst skal det vera gummiheller i pastellfargar å trø på for moderne barn, har eg sett etter mange turar på leikeplassar. Regelverket for leikeplassutstyr ligg i ei eiga forskrift og har mange fornuftige krav, som at det ikkje må brukast radioaktivt stoff i materialet som blir brukt på leikeplassar. Det vil me ikkje ha. Det er også eit dokumentasjonskrav i regelverket. Den støytdempande evna til underlaga må kunna dokumenterast, dersom fallhøgda er over 60 centimeter i eit klatrestativ. Kva gjorde dei før leikeplassforskrifta kom?

EU-leik

Noregs Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag krev ei ramme på 4,2 milliardar kroner i årets jordbruksoppgjer.

Dei to bondelaga har den siste tida sete i tøffe forhandlingar om kravet. Først då det blei lyst i går tidleg, var dei i mål, fortel Tor Jacob Solberg, leiar for i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Han er veldig glad for at jordbruket står saman om kravet om 4,2 milliardar kroner.

– Det er viktig at me står samla, seier Solberg.

Fredag skal han stå saman med LO. Då skal han, som første bonde- og småbrukarleiar, halda appell på Youngstorget under 1. mai.

– Det ser eg absolutt fram til, seier Solberg.

Av kravet på 4,2 milliardar kroner skal over 2,6 milliardar gå til å dekka ein ellevill kostnadsvekst. I tillegg skal gapet til andre grupper i samfunnet tettast, og bøndene skal få eit løft. Rekruttering og unge blir viktig.

– Ei satsing på den norske bonden er eit trygt, ansvarleg og heilt riktig val når det koker rundt oss, sa forhandlingsleiar og leiar for Bondelaget Bjørn Gimming då han saman med Solberg presenterte kravet i Landbruks- og matdepartementet.

Ei uroleg verd bidrar til usikre rammevilkår.

Bondeleiar klar for 1. mai med LO

Den norske bonden: Millionlønn eller nær fattigdomsgrensa

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag troppar i dag opp i Landbruks- og matdepartementet for å presentera krava sine i årets jordbruksoppgjer. Då talgrunnlaget nyleg blei lagt fram av Budsjettnemnda, blei det slått fast at eit årsresultat i landbruket vil vera på 628.700 kroner for 2026.

Eit dykk inn i den tjukke rapporten frå Budsjettnemnda, som i detalj studerer økonomien i landbruket, viser dei store forskjellane blant bøndene.

Mens ein produksjon med 30 ammekyr gir eit årsresultat på 373.500 kroner i 2026, får ein kyllingbonde med 149.786 fjørfeslakt eit resultat på nær 1,3 millionar kroner.

Ifølge budsjettnemnda ligg det fleire arbeidstimar til grunn for ammekuproduksjonen enn for kyllingbonden. Mens det totale årsverket for ammekubruket er i overkant av 2,3, klarer kyllingbonden seg med i overkant av 1,1 årsverk.

Kombinasjonen av svin og korn, og egg og korn, kan også gi millionresultat, ifølge budsjettnemnda. Lista frå Budsjettnemnda over årsresultata per familieårsbruk ser slik ut:

Kylling- og planteproduksjon: 1.387.300 kroner.

Egg- og planteproduksjon: 1.243.800 kroner.

Gard med 55 svin og korn: 1.086.300 kroner.

Mange ligg langt under snittet, og nokon ligg over.

Enorme forskjellar i inntekt mellom bøndene

I morgon leverer Bondelaget og Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) kravet til staten, som kjem med sitt tilbod til bøndene neste veke. Nyleg kom Budsjettnemnda med tal som viser at bøndene ligg 63.000 kroner bak andre grupper i samfunnet. Skal det gapet tettast i 2027, trengst det over to milliardar aleine. I tillegg skal galopperande kostnadar og fleire andre satsingar i landbruket dekkast inn.

Mari Gjengedal er fylkesleiar i Norsk Bonde- og Småbrukarlag i Hordaland. Ho meiner dei to faglaga må ha eit langt større krav enn for eitt år sidan, då bøndene bad om 2,9 milliardar.

– Me bør krevja minst 5 milliardar, seier ho, men legg til at det er minst like viktig å understreka at det ikkje dekker behovet som er i landbruket.

Sjølv ser ho inga framtid som bonde. I 2024 avvikla ho drifta på småbruket i Samnanger utanfor Bergen.

– Eg representerer den aller største gruppa – dei som har lagt ned. Eg har kjent på kroppen korleis det er. Bønder jobbar dugnad for å produsera mat i Norge i dag, seier ho.

Ho har eit håp om å starta opp att ein dag, men så lenge landbrukspolitikken er som no, blir det berre produksjon for eige bruk. Ho meiner det er samfunnet som tapar på at bønder legg ned. For dei tidlegare bøndene blir liva betre. Bønder må kunna leva liv som liknar på dei liva folk flest lever, meiner ho.

– Om du må jobba dobbelt så mykje, men ha halvparten så stor inntekt og lite fri og ferie, er det ikkje rart at folk sluttar, seier ho.

Jan Erik Fløtre er fylkesleiar for Bondelaget i Vestland og driv med mjølkeproduksjon, ammeku og storfe i Gloppen kommune.

Ser inga framtid i bondeyrket

Tom Henning Bratlie

Bonden vil ikkje at sonen skal kasta bort livet sitt på å bli bonde

– Det har vore tomt for norsk kjøtdeig i fleire butikkhyller i vår. Kvifor har ikkje norske bønder levert nok kjøt?

– Det blei bygd mange nye fjøs til storfe rundt 2016–2018. Me skulle satsa på storfekjøt, men plutseleg blei det overproduksjon, og reguleringslagera blei fulle. Det var 5000 tonn på lager. Då blei prisane dratt ned. Då gjorde Nortura utrekningar om at me skulle ha 10.000 færre ammekyr på kort tid. Det blei sett i gang ei storstilt kalveslakting og ein reduserte besetningane veldig, og dårlege prisar gjorde at mange slutta. Ammekutalet har gått ned med minst 6–7000 mordyr, og no er det for lite kjøt.

– Det er fleire grunnar. Det blei importert mykje, og det kom ein trend med at ein skulle eta mindre kjøt. Det var kjøtskam. Men å få kjøt er ein langsiktig produksjon. Det går mange år, frå kua, som skal bedekkast, får kalven eitt år seinare, til dyret er slakteklart halvanna år etter det igjen.

– Det er konsernstyret i Nortura saman med Norsk egg og kjøttråvare (Noek), som set prisane til bonden. Eg meiner at dei har bomma totalt oppi dette. Noek er eit dotterselskap til Nortura. Det burde ha vore eit fristilt organ. Styreleiar i Noek, som styrer prisen til bonden, sit også i organet som importerer kjøt. Der sit også visekonsernsjefen i Nortura. Dei sit altså i selskapet som har store importkvoter og tener på import. Men eit stadig fallande tal bønder er med i Nortura. Det er stor misnøye med Nortura. Dei held prisane til bonden nede. I Sverige får bonden 20 kroner meir for kjøtet.

– Kvifor trur du Nortura held prisane nede?

– Det lurer me også på. Det gagnar ikkje eigarane i Nortura, som er bøndene. Det heng ikkje på greip. Men daglegvarebransjen tar maks heile tida, av det dei kan.

– Kunne det ha vore meir norsk kjøt i butikkane viss det var styrt på ein annan måte?

Ei varsla kjøtkrise

Strømprisene går i taket i Trøndelag. Nå må Ole Hogstad slå av vekstlampene

Ole Hogstad kniper av pelargoniaen for å få flere knopper. Rundt ham er resten av plantene i Drivstua Gartneri på Persaunet i Trondheim i ferd med å slå ut i full blomst.

Han følger strømprisene tett og er usikker på hvordan april måned vil forløpe seg for gartneriet. For et gartneri er elektrisiteten en av de viktigste innsatsfaktorene og kampen mot regningen en del av bransjen. Hogstad er som mange andre i landsdelen sjokkert over at strømprisene over natta ble Europas dyreste.

– Vi har hatt lavere pris enn resten av Norge. Nå er situasjonen snudd på hodet, sier han.

Når prisen er på sitt høyeste, har han begynt å skru av vekstlampene. Om natta, når prisene dupper, får lampene lyse gjennom de små timer.

Norge er delt i fem prisområder for kraft. Lenge har det vært Sør-Norge som har hatt de høyeste strømprisene, men denne våren har de høye strømprisene krøpet over Sognefjorden og videre gjennom Møre og Romsdal til Trøndelag helt til grensa til Nordland. Dette kalles prisområde NO3.

Hogstad er spent på utgiftene etter at Europas høyeste strømpriser plutselig traff Trøndelag 14. april 2026.

Denne dagen var maksprisen oppe i rundt 4,17 kroner per kWh, noe som gjorde NO3 til det dyreste strømområdet i hele Europa.

Det er flere årsaker, mener ekspertene: prissmitte fra Sør-Norge etter at det i fjor høst ble satt i drift en ny kraftkabel over Sognefjorden, lite vann i kraftmagasinene og arbeid på kraftlinjer. I tillegg har en ny, algoritmisk prismekanisme kommet på plass. Den kalles flytbasert markedstilkopling.

Gartneren tar grep mot strømsjokket

Helse Bergen skal bygga ny helikopterbase til Haukeland universitetssjukehus. Haukeland ligg i Bergen og er det største sjukehuset på Vestlandet. Likevel kan den nye basen komma i Øygarden eller Bjørnafjorden. Dei er fine plassar, men dei har til felles at dei ligg langt frå Bergen.

 landingsplass på taket av sjukehuset, men berre i dei mest akutte situasjonane landar helikoptera der. I dag har luftambulansen base ved Store Lungegårdsvann, og pasientar blir frakta derfrå i ambulanse til sjukehuset. Men baseavtalen går ut neste år, og derfor jaktar Helse Bergen på ny tomt. Eit alternativ var å flytta luftambulansen over på andre sida av Store Lungegårdsvannet. Men prislappen på ein halv milliard kroner har gjort sitt til at planane blei lagt i skuffa, ifølge Bergens Tidende (BT).

 Øygarden er positiv til ny helikopterbase i kommunen. Men fagfolk protesterer mot å legga basen på bygda. Og av alle tenester som kan bli flytta ut av Bergen, verkar dette å vera smått absurd. Også strilar som har behov for luftambulanse, vil vel nærast mogleg sjukehuset.

 Marte Monstad (Frp) i Bergen kasta seg i går inn i saka i BT, der ho bad helseminister Jan Christian Vestre (Ap) om hjelp. Men det er Bergen kommune som vil ha vekk luftambulansen frå dagens tomt, som kommunen eig. Der vil dei i staden ha noko dei kallar byutvikling.

Ut av by’n

Pernille Ekornrud Grøndal

Sidan lønnsforhandlingane starta før påske og gjennom streiken har Fellesforbundet verva 3000 nye medlemmar. Mange av dei nye medlemmane er hotell- og restaurantarbeidarar som ikkje har vore organiserte, og som har meld seg inn under streiken.

– Eg tippar me rundar 180.000 medlemmar i Fellesforbundet i løpet av dagen. Me mangla 200 i dag tidleg, seier streikegeneral Christian Justnes i Fellesforbundet.

Han møtte onsdag streikande hotell- og restaurantarbeidarar under vårsola i Bergen. Det er i Bergen det største streikeuttaket er til no, med rundt 800 i streik.

Anne Kari Hinna

Artikler

LO-forbund førebur seg på å hente fram fleire verktøy i streiken. Dei vurderar både blokade og boikott.

Tidlegare Norsk Industri-general Stein Lier-Hansen er dømd til fem års fengsel for grov korrupsjon. BI-professor trur lagmansretten vil redusera straffa.

Regjeringa vil kutta innsatsen mot plastforureining i havet for å dekke utgifter til flyktningar. MDG varslar kamp om kuttet i budsjettforhandlingane.

Aker Solutions tar krafta ut av reinhaldsstreiken

Død

Eirik Faret Sakariassen (SV) vil sjå til KrFs familieverdiar for eige partis nye slagord.

Her blir det grytidlig skjenking: – Festdagen har flyttet seg

Regjeringa fredar omstridd oljefelt

Nordea-direktøren er klar: Det går knallbra i norsk økonomi

Slapp tog-bombe: Gir klarsignal for private

Det er ikkje tida for store nye hjartesaker, meiner LO-leiar Kine Asper Vistnes.

Reagerer på fråværsgrep

Staten vil bruka over 12 milliardar kroner for å gjera landbruket meir klimavennleg. Sjølv saknar landbruket vilje til å løfta fattige bønder.

Sauebonde fortviler: – Får ikke kjøpt én ny ullsokk en gang

EU-leik

Bondeleiar klar for 1. mai med LO

Den norske bonden: Millionlønn eller nær fattigdomsgrensa

Tidlegare bonde Mari Gjengedal meiner bondelaga må krevja 5 milliardar i år. Sjølv har ho gitt opp.

Bonden vil ikkje at sonen skal kasta bort livet sitt på å bli bonde

Gartneren tar grep mot strømsjokket

Ut av by’n

Fellesforbundet rundar 180.000 medlemmar etter verving under streiken.

Både Marita Schurmeyer og André Knudsen har måtte vente på sjukepengar. No streikar dei for betre rettar.

Unge Venstre vil ta valet frå kommunane

Mens andre arbeidstakarar har styrka kjøpekrafta si, heng hotell- og restaurantarbeidarar etter. Streikande Matija Zovko er bekymra for bransjen.

Uføresett

Tromme-bråket i Bergen: – Kjennest ganske seriøst ut akkurat no

LO-forbund førebur seg på å hente fram fleire verktøy i streiken. Dei vurderar både blokade og boikott.

Tidlegare Norsk Industri-general Stein Lier-Hansen er dømd til fem års fengsel for grov korrupsjon. BI-professor trur lagmans­retten vil redusera straffa.

Regjeringa vil kutta innsatsen mot plast­for­ureining i havet for å dekke utgifter til flykt­nin­gar. MDG varslar kamp om kuttet i budsjett­for­hand­lin­gane.

Aker Solutions tar krafta ut av reinhalds­streiken

Død

Eirik Faret Saka­rias­sen (SV) vil sjå til KrFs fami­lie­ver­diar for eige partis nye slagord.

Her blir det grytidlig skjenking: – Festdagen har flyttet seg

Regjeringa fredar omstridd oljefelt

Nordea-direktøren er klar: Det går knallbra i norsk økonomi

Slapp tog-bombe: Gir klarsignal for private

Det er ikkje tida for store nye hjarte­sa­ker, meiner LO-leiar Kine Asper Vistnes.

Reagerer på frå­værs­grep

Staten vil bruka over 12 milliardar kroner for å gjera landbruket meir kli­mavenn­leg. Sjølv saknar landbruket vilje til å løfta fattige bønder.

Sauebonde fortviler: – Får ikke kjøpt én ny ullsokk en gang

EU-leik

Bondeleiar klar for 1. mai med LO

Den norske bonden: Mil­lion­lønn eller nær fattig­doms­grensa

Tidlegare bonde Mari Gjengedal meiner bondelaga må krevja 5 milliardar i år. Sjølv har ho gitt opp.

Bonden vil ikkje at sonen skal kasta bort livet sitt på å bli bonde

Gartneren tar grep mot strøm­sjok­ket

Ut av by’n

Felles­for­bundet rundar 180.000 medlemmar etter verving under streiken.

Både Marita Schurmeyer og André Knudsen har måtte vente på sjuke­pen­gar. No streikar dei for betre rettar.

Unge Venstre vil ta valet frå kommunane

Mens andre arbeids­ta­karar har styrka kjøpe­kraf­ta si, heng hotell- og restau­rant­ar­bei­darar etter. Streikande Matija Zovko er bekymra for bransjen.

Uføresett

Tromme-bråket i Bergen: – Kjennest ganske seriøst ut akkurat no

Tidlegare Norsk Industri-general Stein Lier-Hansen er dømd til fem års fengsel for grov korrupsjon. BI-professor trur lagmansretten vil redusera straffa.

Regjeringa vil kutta innsatsen mot plastforureining i havet for å dekke utgifter til flyktningar. MDG varslar kamp om kuttet i budsjettforhandlingane.

Aker Solutions tar krafta ut av reinhaldsstreiken

Eirik Faret Sakariassen (SV) vil sjå til KrFs familieverdiar for eige partis nye slagord.

Det er ikkje tida for store nye hjartesaker, meiner LO-leiar Kine Asper Vistnes.

Reagerer på fråværsgrep

Staten vil bruka over 12 milliardar kroner for å gjera landbruket meir klimavennleg. Sjølv saknar landbruket vilje til å løfta fattige bønder.

Den norske bonden: Millionlønn eller nær fattigdomsgrensa

Gartneren tar grep mot strømsjokket

Fellesforbundet rundar 180.000 medlemmar etter verving under streiken.

Både Marita Schurmeyer og André Knudsen har måtte vente på sjukepengar. No streikar dei for betre rettar.

Mens andre arbeidstakarar har styrka kjøpekrafta si, heng hotell- og restaurantarbeidarar etter. Streikande Matija Zovko er bekymra for bransjen.