Anne Kari Hinna

Jo Skårderud

#fff

Tilsette og foreldre refsar SV sitt forslag om gratis barnehage.

SVs viktigaste krav inn i forhandlingane om revidert nasjonalbudsjett er gratis barnehage – og det litt kvikt. Men tillitsvalde og barnehageforeldre meiner SV bommar. Geir Røsvoll, leiar for Utdanningsforbundet, seier utfordringane i sektoren knytt til bemanning, rekruttering og høgt sjukefråvær er så store at SV heller burde prioritert det han kallar «ei stor krise».

– Eg lurer på om det har sokke inn for dei kor store utfordringar sektoren har? Dette er nok eit bevis på at stortingspolitikarar ikkje forstår kor kritisk bemanningssituasjonen i barnehagane er, seier han.

Røssvoll understrekar at han delar SV sitt ønske om gratis barnehage langt på veg.

– Men me må gjera det viktigaste først, slik at me kan kalla tilbodet barnehagar. Viss me held fram som no, er det me gir foreldra gratis barnepass.

Etter planen startar forhandlingane mellom Ap, SV og Sp til veka. Prislappen på SVs krav om gratis barnehage for i år er 2,5 milliardar. På årleg basis er prisen 6 milliardar kroner, ifølge NRK.

Røsvoll viser til eit konkret forslag dei har lagt på bordet. For 5,7 milliardar kunne bemanninga blitt styrka med 10.500 årsverk, blant anna ved å prioritera éin ekstra barnehagelærar til alle ordinære barnehagar i landet.

Også leiar for Fagforbundet Mette Nord meiner SV prioriterer feil i dagens situasjon. Nord sat i går i mekling om lønnsoppgjeret i kommunesektoren, men via sin rådgivar skriv ho:

«Fagforbundet er i utgangspunktet enig med SV om gratis barnehage og at det ville vært en gave til barnehageforeldre, men i første omgang ville vi bedret kommuneøkonomien og sikret styrka bemanning».

Har det sokke inn for dei kor store utfordringar sektoren har?

Går ut mot SVs barnehagekrav

#000

Milliardær Atle Berge er mannen som gir partiet Fred og rettferd (For) økonomiske musklar. Han har gitt éin million kroner til partiet, og overfor VG har han opna for å gi meir.

Det var pengegåva frå Berge som gav partiet råd til ein omfattande reklamekampanje hjå Oslo Sporveier, der partiet krev stans i Norge sitt milliardbidrag til Ukraina.

Men For, som kallar seg sjølv eit antisionistisk parti, er ikkje den eineste aktøren som har fått pengar frå Berge. Han har også gitt støtte til ei norsk kristen stifting som gjennom mange år har drive humanitært hjelpearbeid og misjon i Russland og Israel.

Harilastiftelsen Håp sender kvar månad store beløp til eit krisesenter for barn i Israel og har blant anna bygd opp ein barneby i Russland.

Stiftinga arrangerer også turar til Israel og Russland. Eit anna viktig formål med stiftinga er å hjelpa jødane heim til Israel og gi støtte til deira etablering der.

Mykje av pengane til stiftinga er gåver. I fjor takka dei Atle Berge for hans økonomiske bidrag i medlemsbladet sitt: «Vi uttrykker vår dype takknemlighet og en stor takk til Atle Berge for hans økonomiske støtte og omtanke for innbyggerne i Barnebyen Vårsol og bibelskolens elever.» Barnebyen Vårsol ligg i ein av forstadane til St. Petersburg.

Grunnleggar av Harilastiftelsen Håp Steinar Harila stadfestar at Berge har gitt dei pengar, men han fortel at han ikkje har oversikt over summen. Harila fortel at han har møtt Berge ein gong på eit av dei opne møta dei har. Harila har ingen relasjon til det nystarta partiet For.

– Eg hadde aldri høyrt om partiet, seier Harila.

For-donoren støttar også Israel-vennar

Pål Hellesnes

Det har lenge vært kjent at Sp har vært skeptisk til samarbeid med SV i regjering. Denne uka slo Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum uttrykkelig fast at et regjeringssamarbeid er uaktuelt.

– Vi kommer ikke til å gå i regjering med SV til høsten, sa han til Nettavisen.

– Dette betyr at Senterpartiet setter seg selv på gangen, sier SV-leder Kirsti Bergstø til Klassekampen.

Hun sier at SV vil jobbe for et bredt samarbeid på rødgrønn side for å endre politikken.

– Det er underlig at Vedum og Sp er kategorisk mot partiet som står dem nærmest i saker de framstiller som viktig, som demokratisk kontroll over krafta, eller bedre styring av sykehusene og å bli kvitt helseforetaksreformen. SV står Sp nærmest i dette, og hadde det vært viktig for dem, hadde det vært naturlig å søke allianser, sier hun.

Ved valget i 2021 var Sp klart større enn SV, men det er ikke situasjonen nå. SV har vært større enn Sp på mange målinger, og på snittet av målingene er de to partiene ganske jevne. Bergstø sier Sp står fritt til å fortsette med «stollek», om de vil det.

– Men det er ikke de som på noe som helst vis bestemmer hvem som sitter i regjering, det gjør velgerne. Vi vil fortsette å drive fram vår politikk enten i forhandlinger, i regjering eller ellers.

– Svekker det dårlige samarbeidsklimaet mellom dere mulighetene for å få til politisk endring?

Det er ikke Sp som på noe som helst vis bestemmer hvem som sitter i regjering.

SV avviser «Sp-sirkus»

– Me blei heilt tatt på senga, seier Bjørn Gimming, leiar for Noregs Bondelag.

Avstanden var stor mellom kravet frå jordbruket på 2 milliardar og tilbodet frå staten på 805 millionar kroner. Fredag blei likevel ein jordbruksavtale signert, med ramme på 1,1 milliardar.

Berre Forsvaret har hatt ei sterkare vekst i budsjetta under Støre-regjeringa enn matproduksjon og jordbruket, sa landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap) før helga.

Avtalen inneber at det er grunnlag for ein inntektsvekst for bøndene på i snitt 24.342 kroner per årsverk i 2026. Til samanlikning kan andre yrkesgrupper forventa ei lønnsauke på i snitt 27.500 kroner. Fordi bøndene ligg an til å komma godt ut i 2025, meiner ein likevel at avtalen ikkje vil bidra til at bøndene blir hengande etter andre grupper.

– Me har tetta inntektsgapet i 2025, og det blir verande tetta i 2026. Det er eg veldig godt fornøgd med. Og at me har fått gjennomslag for prioriteringane våre, som var sau og ammeku, seier Gimming.

Men dramatikken timane før Sandtrøen fekk mikrofonen, var stor: I slutten av forhandlingane trekte Noregs Bonde- og småbrukarlag seg. Gimming er svært kritisk.

– Dei braut på eit tema som ikkje var del av forhandlingane. Det var ganske krevjande for både Bondelaget og staten, all den tid det ikkje hadde noko med forhandlingane å gjera.

Gimming fortel at natt til 16. mai, rundt klokka 2.30, kravde Småbrukarlaget å få forklaring på om det er prosent eller kroner som skal leggast til grunn for inntektsutviklinga framover.

Bondelaget er ikkje nøgd med partnaren

Frida Holsten Gullestad

Faren har bedt Vebjørn (18) tenka seg godt om før han tar over familiegarden.

Møkkakøyring står på timeplanen på Skjetlein vidaregåande skule utanfor Trondheim. Med hengar, last og traktor har elevane på landbrukslinja over 16 tonn å arbeida med.

Frå traktoren følger dei med på jordbruksforhandlingane, der fristen for ein avtale mellom landbruket og staten er i dag.

18 år gamle Vebjørn Moe Brekken blei tidlegare i år vitne til at drifta på garden han er vaksen opp på i Folldal i Østerdalen i Innlandet, blei avvikla. For faren bar ikkje økonomien i gardsdrifta. Han satsa heller på snikkarfirmaet sitt, fortel sonen. I vår forsvann dei siste dyra frå garden.

– No er det tomt i fjøset, etter 40 år. Det er litt synd, seier Brekken, som håpar at han ein dag kan fylla fjøset att med dyr.

Imens utdannar han seg og jobbar som avløysar. Men 18-åringen vedgår at han er uroa for ei framtid som bonde.

– Eg har lyst til å driva gard, men eg vil ikkje berre driva for å bli utsliten mentalt og fysisk, seier Brekken

Rådet han har fått frå faren, er å tenka seg godt om i nokre år.

For første gong la Arbeidarparti-regjeringa fram sitt eige tilbod til bøndene, etter brotet med Senterpartiet tidlegare i år. Avstanden til kravet frå landbruket er stor. Inn i forhandlingane fekk bøndene eit tilbod som aukar inntektsgapet til andre grupper.

Uroa for bondelivet

Pernille Ekornrud Grøndal

Lamma Ulrik og Ulla trippar rundt på tunet med seks høner. Når Maria Amalie Knarvik gir dei mjølk på flaske, lograr dei med halen. På vestlandsgarden i Alver, nord for Bergen, har Knarvik og Marius Alme også fire grisar, 41 sauar, éin vêr og over førti andre lam. Dei to små gutane deira heng med på lasset, og nummer tre kjem til sommaren.

I fleire generasjonar har det vore matproduksjon på garden med utsikt over Fensfjorden. Landskapet og jorda har vorte stelt med stor omsorg, men store overskott har det aldri blitt av arbeidet. Eit viktig element i økonomien på garden er produksjonstilskottet. Men framover kan vilkåret for å bli inkludert i tilskottsordninga bli skjerpa. Det kan gå ut over drifta til Knarvik og Alme.

Framleis står dei gamle steingardane som ein tipp-tipp-tipp-oldefar reiste.

– Det blir ikkje like idyllisk her utan at me driv garden, seier Sigbjørn Knarvik, faren til Maria.

Han tok over garden midt på 1980-talet, då far hans døydde.

Men ved sida av arbeidet på garden, har han vore oljearbeidar på Mongstad. Utan eit lønna arbeid, kunne han ikkje ha kjøpt traktoren og investert i fjøset. Slik er det for mange av bøndene i Alver og på Vestlandet, som har ulikt anna arbeid ved sida av garden. Også dottera Maria og svigersonen er i fullt arbeid ved sida av å driva garden, som dei etter kvart skal ta over.

Bak lukka dører i Oslo sit statens forhandlingsutval og delegasjonane frå Noregs Bondelag og Noregs Bonde- og Småbrukarlag. Målet er å bli einige om ein ny jordbruksavtale. Fristen for å bli einige er fredag.

Me treng både dei store bøndene og dei små

Dei minste bøndene kan bli ofra

Pernille Ekornud Grøndal

I landets kommuner forbereder LO-forbund seg på streik, etter at LO og YS brøt lønnsforhandlingene med arbeidsgiverorganisasjonen KS i april.

Partene møttes hos Riksmekleren tirsdag i forrige uke, og nå har de tida fram til 28. mai til å bli enige.

Blir de ikke det, kan opptil 190.000 LO-medlemmer i kommunene bli tatt ut i streik. Det gjelder ansatte i blant annet pleie og omsorg, reinhold, renovasjon og brann- og redningstjenesten.

Leder i Fagforbundet i Bergen Gunnhild Helle forteller om fortvilelse blant medlemmene som er hardest rammet av dyrtida.

– Folk ringer meg og gråter fordi ser seg nødt til å velge mellom det å betale fagforeningskontingent og å kjøpe mat, sier hun til Klassekampen.

Helle forteller at det er tunge tider for medlemmene hennes, der mange jobber ufrivillig deltid og er ansatt i midlertidige stillinger. Særlig ansatte i de typiske kvinneyrkene sliter.

– Vi organiserer de fattige i arbeidslivet. De som jobber i de typiske kvinneyrkene, som for eksempel barnehageassistenter, helsefagarbeidere og reinholdere, får spesielt dårlig betalt.

En reinholdsarbeider i Bergen kommune, uten fagbrev og ansiennitet, har en årslønn på 382.500 kroner.

KS har prioritert de høytlønnede gruppene.

Krever mer til dem med minst

Den nye LO-leiaren Kine Asper Vistnes var ikkje myndig og hadde ikkje stemmerett sist gang Norge hadde avstemming om norsk EU-medlemskap. Kva ho ville stemt dersom spørsmålet kom opp no, ønsker ho ikkje uttala seg om.

– Eg var 16 år sist og helte nok mot nei, seier Vistnes.

Den nye LO-leiaren, som no er 48 år, vil på gjentatte spørsmål ikkje svara på kva ho ville stemt om det blei ny EU-avstemming, men seier at LO står bak EØS-avtalen.

Heller ikkje dei to nyvalde nestleiarane Henriette Jevnaker eller Are Tomasgard vil fortelja kva dei ville stemt i ei ny EU-avstemming, men Tomasgard fortel at han stemte nei i 1994.

Skulle spørsmålet bli aktuelt igjen dei neste åra, vil han henta inn meir kunnskap. Han peiker også på EØS-avtalen og seier at Norge i dag er godt tent med den. Det same seier Jevnaker.

– Eg opplever at EØS-avtalen står støtt. Me er eit lite land med open økonomi. Eg står godt med EØS-avtalen, seier ho.

– Ja, men eg veit ikkje om eg skal dela den med deg i dag, seier Jevnaker.

LO-toppar teier om syn på EU

Det var harde fronter i AFP-debatten foran LO-kongressen.

LOs to største forbund sto på hver sin side.

Men da fredagen kom, ble vedtaket enstemmig:

LO vil tette AFP-hull og sikre at færre faller utenfor ordningen seint i yrkeslivet, etter Fellesforbundets ønske.

På sikt vil LO ha en ordning der man tjener opp AFP-rettigheter over alle år, i tråd med Fagforbundets tanker.

I tillegg ønsker LO at uføre også skal kunne få AFP-rettigheter. Spørsmålet er hvordan dette skal gjøres i praksis.

Uenigheten har handlet om grunnleggende modell for AFP: en kvalifiseringsordning, som i dag, eller en opptjeningsordning. Blant andre parter i AFP-ordningen tolkes vedtaket som at LO går i retning opptjeningsmodell.

– Ingenting er skrevet helt ut her, men vi må forstå det som at det pekes i retning opptjeningsordning, som skal favne flere og være mer rettferdig, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Kan bli ny AFP-modell

Anniken C. Mohr

Bjørn Sigurd Svingen er tillitsvalgt i Fellesforbundet og representerer industriarbeiderne på Raufoss. Sammen med kamerater fra Fellesforbundet kjemper han hardt for å endre LOs kraftpolitikk.

– Eksportindustrien jeg kommer fra, leverer til Europa og har knappe marginer. Pris på kraft er ett av få konkurransefortrinn vi har hatt. Da er spørsmålet om det skal drives på Raufoss, i Norge eller et annet sted i verden. Det er nærmest eksistensielt, sier Svingen.

På LO-kongressen fremmer Svingen og hans medsammensvorne tre krav: Regjeringens varslede Norgespris må også gjelde for industrien og kommunene, det må prioriteres hardere hvem som skal få kople seg på kraftnettet, og kabelforbindelsene til kontinentet må reforhandles.

På flere punkter får de motbør fra andre industritillitsvalgte – fra den kraftkrevende industrien.

– Vi vil verne om EØS-avtalen, for den sikrer markedsadgangen vår. En Norgespris som er subsidiert på en eller annen måte, vil åpenbart være i strid med EØS, sier Jan Haugen fra fagforbundet Styrke, som organiserer kraftkrevende industri.

Det er tre viktige industriforbund i LO: Fellesforbundet, som har verftene og mye vareproduserende industri, Styrke, som har prosessindustrien, blant annet aluminiumsverkene, og NNN, som har matindustrien. I kraftpolitikken går skillet mellom Styrke på den ene sida og Fellesforbundet og NNN på den andre.

Alle vil de ha levelige strømpriser for industrien. Men der Fellesforbundet særlig vil ha regulering av prissystemene, mener Styrke kjernespørsmålet er overføringskablene.

– Vi har vært det forbundet som sto aleine i denne saken fra tidenes morgen. Vi ser konsekvensene av kablene som er lagt, og at markedet ikke fungerer etter intensjonen, sier Cay Nordhaug i Styrke-ledelsen.

Vi vil verne om EØS-avtalen, for den sikrer markedsadgangen vår.

Dragkamp om kraft i LO

Med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på fremste benk, gjorde den neste LO-leiaren det klart.

– Trøbbelet ligg alltid til høgre, og me kan ikkje bruka tid på å småkrangla med kvarandre. Det er mykje, mykje meir som foreiner oss enn som skil oss. Så viser også målingane at det sannsynlegvis ikkje blir noko nytt raudgrønt fleirtal om ikkje me hjelper Raudt over sperregrensa, sa Kine Asper Vistnes, nestleiaren i Fellesforbundet.

Etter alle solemerke blir ho vald som ny LO-leiar i dag. Ho kjem dermed også til å få plass i Arbeidarpartiet sitt sentralstyre.

LO-kongressen går også inn for å gi Raudt 1,5 millionar kroner i valkampstøtte, i strid med forslaget frå LO-sekretariatet om å berre gi valkampstøtte til Ap, SV og Sp.

Den tidlegare LO-toppen Trine Lise Sundnes, som no sit på Stortinget for Ap, meiner både pengestøtta til Raudt og signala frå den neste LO-leiaren er viktige.

– Det er ikkje tvil om at viss me skal klara å behalda fleirtalet, så er det også behov for Raudt. Eg meiner det er behov for ein plan for korleis partia kan jobba betre saman, seier Sundnes, som har bakgrunn som forbundsleiar for Handel og Kontor (HK).

– Korleis kan partia jobba betre saman?

– Eg trur må me ha eit tettare samarbeid om korleis me i fellesskap kan legga ein strategi for eit valresultat som sikrar ei ny Ap-leia regjering og som styrker venstresida, seier ho.

Sundnes kjenner Vistnes som «dyktig og ryddig» og trur ho kan bidra til å styrka venstresida.

LO må bruka si kraft til å oppfordra til eit tettare samarbeid mellom partia.

Raudt inn i LO-famna

Aleksander Åsnes

Fleire Ap-toppar skal snakke på LO-kongressen. Men SV og leiar Kirsti Bergstø blir nekta taletid. 

SV-leiar Kristin Halvorsen blei mottatt med applaus då dåverande LO-leiar Gerd Liv Valla i 2005 for første gong inviterte ein SV-leiar opp på scena i Folkets Hus for å halda helsingstale under LO-kongressen.

I 2009 kom SV-leiaren tilbake med tale til LO, før SV-leiar Audun Lysbakken blei invitert i 2013 og 2017. I 2022 var det Kirsti Bergstø som steig opp på scena med sitt bodskap til LO-kongressen.

LO har vore ein sentral pådrivar for det raudgrøne samarbeidet. I 2022 fekk for første gong også Sp-leiar Trygve Slagsvold Vedum halda helsingstale under kongressen. I år er verken SV eller Senterpartiet invitert til å entra scena i Folkets Hus.

Hans Ole Rian er forbundsleiar i LO-forbundet Creo, som organiserer kulturarbeidarar. Han er kritisk til at SV ikkje får mikrofonen.

– Det er merkeleg at dei ikkje inviterte SV. Det tykkjer eg at dei skulle ha gjort. Eg opplever at forholdet mellom SV og LO er veldig sterkt og godt, seier Rian, som sjølv er med i SV.

Joachim Espe er forbundssekretær i Fellesforbundet. Han reagerer også på at berre politikarar frå Arbeidarpartiet er invitert opp på scena.

«Jeg syns det er synd at vi ikke følger opp LOs slagord Større. Sterkere. Sammen», skriv Espe, som sjølv er medlem i Raudt, i ein sms.

Han legg til at LO-leiaren har vore tydeleg i sin tale om at det er eit behov for å samla heile laget for å vinna eit politisk fleirtal for venstresida. Han meiner det er viktig å styrka samarbeidet med og mellom partia på venstresida.

«Jeg tenker det hadde vært veldig naturlig å invitere både SV, Rødt og Sp til hilsningstaler, i tillegg til de som kommer fra Ap.»

Det er synd at ikkje alle partia på venstresida får høve til å snakka til kongressen.

LO lar ikkje SV tala

Tom Henning Bratlie

Aldri før skal LO gi så mange millionar kroner i valkampstøtte som i år, foreslår LO-leiar Peggy Hessen Følsvik. LO-leiinga vil gi 20 millionar kroner til Arbeidarpartiet, seks millionar kroner til SV og tre millionar kroner til Senterpartiet.

Vidar Schei, som er blant dei mange delegatane som er samla i Folkets Hus, varslar at han kjem til å foreslå at også Raudt skal få tre millionar kroner frå LO.

– I stortingsvalet vil det å ha med Raudt bli veldig viktig. Utan Raudt over sperregrensa blir det ikkje ei ny raudgrøn regjering. Det er uhøyrt å ikkje gi nokre kroner til Raudt også, seier Schei, som kjem frå Fellesforbundet.

– Meir enn nokon gong treng me å samla kreftene på venstresida, seier han.

Sjølv er han Ap-medlem og sit i bystyret for Arbeidarpartiet i Fredrikstad. Han meiner likevel at det er vel så naturleg at LO gir valkampstøtte til Raudt som til Senterpartiet.

– Ja, eg personleg meiner det, men SV og Senterpartiet har vore viktig for å få ein raudgrøn konstellasjon, så det er greitt at dei får. Men måtte eg velja mellom de to, ville eg vald Raudt, seier han.

Får Schei med seg LO-kongressen, blir det ikkje første gong Raudt får pengestøtte frå LO. Under LO-kongressen i 2013 enda eit forslag frå salen opp med at LO sette 200.000 kroner inn på valkampkontoen til Raudt.

– Raudt støttar opp om mange av kjernesakene til fagrørsla, seier Schei.

Foreslår historisk stor valkampstøtte

Politikken går snart inn i valkampmodus. Valkampstrategane er i ferd med å knekka ut strategiar for å nå både kjerneveljarane og dei stadig fleire trulause veljarane, sofasittarane og førstegongsveljarane. Statsrådar, stortingspolitikarar og det store maskineriet med betalte rådgivarar skal snart reisa Noreg rundt.

 trass alt den godt betalte jobben deira. At dei kjem seg ut i landet og møter veljarane før dei får, eller ikkje får, ny tillit, skulle berre mangla. Det beundringsverdige, har eg alltid tenkt, er alle dei andre som desse toppolitikarane står på skuldrene til. Dei som står opp grytidleg før dei skal på jobb for å stå på morgonaksjonar og snakka med veljarar, eller som bankar på dører eller går rundt med valmateriell i postkassar på ettermiddags- og kveldstid, eller koker kaffi på partimøta. Dei som engasjerer seg i det dei trur på, sjølv om dei aldri byter inn innsatsen dei legg ned med ein plass på Stortinget. Det er dei mange som utgjer dei store laga.

 av oss har deltatt aktivt i ein organisasjon, aksjonsgruppe eller politisk parti dei siste tolv månadane, ifølge dei siste tala SSB har på politisk aktivitet. Mitt indre bilde av denne trufaste partimedlemmen er ei eldre dame med partibuttons på jakka, som stod på Egertorget ein sommardag nokre veker før valet for ein del år sidan. Men dei finst i så mange variantar. Dei er unge og gamle og kjem frå alle partia.

Valkamp

Bjørn S. Kristiansen

Hvilken vei?

Fellesforbundet-leder Jørn Eggum trakk sitt kandidatur til LO-ledervervet onsdag – åtte dager før fagbevegelsens nye leder skal klappes inn på LO-kongressen neste uke.

Fra ulikt hold ble det raskt pekt ut alternative kandidater: Frode Alfheim, leder i forbundet Styrke, LO-sekretær Are Tomasgard – og nestleder i Fellesforbundet Kine Asper Vistnes.

I timene som fulgte, rapporterte flere medier at Vistnes har gitt beskjed internt om at hun ikke er aktuell som ny LO-leder.

Men Vistnes har ikke selv kommentert saken.

Etter det Klassekampen erfarer, jobbes det nå målrettet inn mot helga for at Vistnes likevel skal bli Fellesforbundets kandidat som ny LO-leder.

– Hun har ikke sagt ja, men vi tror det kan ende med det. Foreløpig er dét det mest aktuelle, sier en sentralt plassert kilde.

Kilden, som er tett på prosessen, påpeker at både Fellesforbundet og Fagforbundet, forbundene som er henholdsvis nest størst og størst i LO-familien, jobber for en løsning som vil gjøre Vistnes til ny leder.

Vistnes lå an til opprykk i Fellesforbundet for å ta over etter Jørn Eggum, som lenge virket selvskreven som ny LO-leder.

Jeg tror hun kan gjøre en veldig god jobb som LO-leder.

Forsøker å få henne til å snu

Ole Magnus Rapp

Samles på valen

Åse Brandvold

Pernille Ekornrud Grønvold

Ho avgjer Eggums framtid

Det ligg hos det eldste medlemmet av LO-sekretariatet å leia valkomiteen når ny LO-leiar skal veljast. I år er det Mette Nord, leiar for Fagforbundet, det største forbundet i LO.

Den mektige leiaren av LO-giganten Fagforbundet har no fått ein endå vanskelegare jobb i valkomiteen, etter at TV 2 måndag kveld sende sjokkbølger inn i LO med ei sak der det kjem grove skuldingar mot Eggum, han som har lege an til å bli leiar for LO når Peggy Hessen Følsvik gir seg neste veke.

Måndag kveld stadfesta Eggum han hadde hatt ein hemmeleg seksuell relasjon til ein tillitsvald i forbundet over fleire år. Ho blei tidlegare i år avsett som leiar for ei avdeling der det har vore konfliktar, og ho fekk då tilbod om ein sluttavtale.

Mens forbundsstyret i Fellesforbundet etter eit møte tysdag føremiddag gjekk ut og uttrykte tillit til Eggum, er det tyst frå andre LO-forbund. Mette Nord, som leiar av valkomiteen, styrer no prosessen fram mot LO-kongressen. Korleis ho ser på saka, vil vega svært tungt for om Jørn Eggum kan bli LO-leiar.

Sjølv sender Fagforbundet eit sitat frå nestleiar Odd-Haldgeir Larsen. Dei peiker på sine to eigne kandidatar, men dei er ikkje spelt inn til konkrete posisjonar i LO-leiinga.

«Fagforbundet har spilt inn to kandidater til LOs ledelse, Henriette Jevnaker og Kristin Sæther. Ut over dette har vi ingen kommentar til det arbeidet valgkomiteen nå er i gang med», skriv dei.

Valkomiteen hadde eit planlagt møte tysdag føremiddag. Mette Nord stadfesta overfor VG at Eggum-saka kom på bordet. Utover det sa ho ingenting.

Eggums framtid ligg hos Nord

Sentrale personar i Fellesforbundet slår ring rundt forbundsleiar Jørn Eggum etter saka om at han har vore involvert i handsaminga av ei konfliktsak med ein avdelingsleiar i forbundet som han tidlegare har hatt eit seksuelt forhold til.

Stian Sagvold, klubbleiar på skipsverftet Aker Verdal, seier han er kjent med forholda som låg til grunn for at Avdeling 10 blei sett under administrasjon av forbundsstyret og at Merethe Solberg blei avsett som leiar.

– Eg er kjent med uroa som har vore i avdelinga. Eg meiner at ho ikkje er ei svak dame, ho er ein sterk tillitsvald. Ho burde brukt varslingssystemet, som ho kjenner godt, seier klubbleiar på det store skipsverftet Aker Verdal Stian Sagvold.

– Så det har ikkje vore ein skeiv maktrelasjon?

– Ho er ikkje ei svak dame, ho er kjent for å vera tydeleg. Derfor tør eg seia det eg seier. Eg kjenner forholda. Så ser det sjølvsagt ikkje bra ut frå utsida, seier Sagvold, og slår fast at saka ikkje rokker ved hans støtte til forbundsleiaren.

– Jørn har min tillit. No må kontrollkomiteen og forbundsstyret få gjera jobben sin, og få lagt fram feil og ta lærdom.

– Burde han ha forhandla den sluttavtalen med Solberg når han hadde hatt ein relasjon med henne tidlegare?

– Det må kontrollkomiteen sjå på. Eg kjenner ikkje detaljane. Men med det eg veit allereie, så har ikkje Jørn mista noko tillit frå meg.

Slår ring om Jørn Eggum

Fleire er usikre på kva dei ville svart i ein EU-avstemming. Ragnfrid og dottera Anne Dorothea er ikkje heilt einige.

Anne Dorthea Haldorsen har store deler av oppveksten i det som den gong var EU-landet England. Heime igjen i Noreg, og ein del år eldre, veit ho ikkje kva ho ville stemt dersom det var folkeavstemming om norsk EU-medlemskap. Det er ho ikkje aleine om.

Ei av tre kvinner svarer «veit ikkje» på kva dei ville stemt i ei folkeavstemming om norsk EU-medlemskap. Blant menn svarer 17 prosent det same. Samla sett er gruppa som er i villreie på 25 prosent. Aldri før har «veit ikkje»-gruppa vore så stor i målingane som Sentio har gjort for Klassekampen og Nationen sidan 2000.

Målinga viser også at yngre er meir i tvil enn eldre, og at folk med låg inntekt er meir i villreie enn folk med høg inntekt.

Blant dei som har bestemt seg, er det framleis eit nei-fleirtal mot norsk EU-medlemskap. Men målinga viser at nei-sida har svekt seg. 42 prosent ville i dag stemt nei i ei EU-avstemming. Ikkje sidan 2005 har nei-sida vore så svak.

Skepsisen til EU står sterkast blant menn, der 47 prosent av mennene ville stemt nei. Blant kvinner er det jamnare mellom ja- og nei-sida: 36 prosent ville stemt nei og 33 prosent ja.

Målinga blei gjennomført på telefon i perioden 17. til 23. april. 1000 personar er spurt.

Det er også spurt om haldninga til EØS-avtalen. På spørsmålet «dersom det skulle ha vore folkeavstemming om EØS-avtalen i morgon» ville 49 prosent stemt ja og 23 prosent nei. Gruppa som er i tvil, er 28 prosent.

Klassekampen møter Ragnfrid Haldorsen og Anne Dorthea Haldorsen i Bergen sentrum. Dei plasserer seg i gruppa «ja», og «veit ikkje». Dei er mor og dotter, og budde i ei årrekke i det som då var EU-landet England, blant anna då det var folkeavstemming i Noreg sist, i 1994.

Eg veit ikkje om det blir tryggare om me går inn i EU.

Ein av fire er i tvil om EU

Finansdepartementet rosar Noregs Bank for styringa med renta dei siste åra. Sentralbanken får skryt både for å ha fått prisveksten ned og bidratt til høg sysselsetting. Det kjem fram i finansmarknadsmeldinga, som blei sendt ut mens finansminister Jens Stoltenberg (Ap) var på flyet heim frå USA.

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad er blant dei som har vore kritiske til Noregs Bank sine mange rentehevingar dei siste åra. Han meiner Noregs Bank har hatt eit for einsidig blikk på inflasjonsmålet, men at ein stor del av inflasjonen har vore importert, og dermed har det ikkje vore grunn til å setta opp renta i så stor grad som Noregs Bank har gjort. Rekninga er det folk flest som har fått, både i form av eit høgare prisnivå på varer og tenester og høgare rentekostnadar.

Bjørnstad har fleire gongar bedt om at mandatet til Noregs Bank må evaluerast. No blir han høyrt. I finansmarknadsmeldinga blir rammene for ei evaluering av pengepolitikken skissert. Målet er å vera ferdig, og annonsera eventuelle endringar, hausten 2026.

– Eg er fornøgd med at det etter langvarige og gjentatte førespurnadar frå LO kjem ei evaluering, seier Bjørnstad.

For LO sin del er det viktig at det blir ei uavhengig evaluering, som ikkje Noregs Bank sjølv har regien på.

– Det står at dei vil gjera det som sist, og då reknar eg med det er Gjedrem-utvalet dei siktar til. Eg legg til grunn at LO får ei sentral stemme, og at det som no står fram som det store konflikttemaet, altså korleis handtera kostnadssjokk som kjem utanfrå og som Noregs Bank ikkje kan gjera noko med, blir tatt på alvor og analysert grundig ut frå ein norsk kontekst, seier Bjørnstad.

– Me må hugsa at LO har ansvar for lønnsdanninga i den norske modellen, me legg vekt på konkurranseevna og me stoppar lønns- og prisspiralar. Dersom desse tinga blir for svakt analysert, så bidrar ikkje det til ei demokratisk forankring. Dette er ikkje reflektert i Noregs Bank sitt viktigaste analyseverktøy, seier han.

Fleire land har regelmessige gjennomgangar av mandatet for pengepolitikken. Det tok også sentralbanksjef Ida Wolden Bache opp i sin årstale tidlegare i år. For å ikkje så tvil om sjølvstendet til sentralbanken si rolle i rentesettinga, kan det vera føremålstenleg med faste tidspunkt for når slike gjennomgangar skal gjennomførast.

Departementet er einig med Norges Bank i at inflasjon trumfar alt.

LO vil ha plass rundt bordet

– Skjerm har en naturlig plass i skolen, sier Marius Arnason Bøe.

I går ble Marius Arnason Bøe (48) presentert som ny direktør for Utdanningsetaten i Oslo. Han er i dag direktør for byrådsavdeling for barnehage og skole i Bergen.

I august overtar Bøe ansvaret for Norges desidert største etat og en av landets største arbeidsgivere overhodet. Totalt blir han øverste administrative ansvarlig for 17.000 ansatte og vel 65.000 elever, som er fordelt på 151 skoler.

Utdanningsetaten i Oslo har fått kritikk i seinere år for å satse tungt på digital undervisning og for å gi teknologiselskaper for stor plass i klasserommet. Mannen som snart er Norges mektigste skolebyråkrat, gjør det klart at skjermene er kommet for å bli.

Anne Kari Hinna

Artikler

Tilsette og foreldre refsar SV sitt forslag om gratis barnehage.

Mens partiet For kallar seg sjølv eit antisionistisk parti, gir partiets rike onkel også pengar til Israel-vennar.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedums kontante nei til regjeringssamarbeid med SV møter hoderysting fra venstresida.

Bondelaget er ikkje nøgd med partnaren

Faren har bedt Vebjørn (18) tenka seg godt om før han tar over familiegarden.

Maria Amalie Knarvik og Marius Alme kan mista produksjonsstøtte til småbruket sitt. Dei deler skjebne med 2300 andre småskala-bønder.

Gunnhild Helle har medlemmer som må ofre kontingenten for å ha råd til mat. Om kort tid kan det bli storstreik i kommunene.

LO-toppar teier om syn på EU

LO snakket seg sammen om AFP. Nå tror flere at ordningen blir lagt om til en opptjeningsmodell.

Industritillitsvalgte i Fellesforbundet vil stramme opp LOs kraftpolitikk, men møter motstand fra tillitsvalgte i andre industriforbund.

LOs neste leiar Kine Asper Vistnes vil hjelpa Raudt over sperregrensa. Ap-topp vil ha eit tettare samarbeid med partia på venstresida.

LO lar ikkje SV tala

LO-leiar Peggy Hessen Følsvik vil gi 29 millionar til Ap, SV og Sp. Ap-politikar i Fellesforbundet vil plussa på tre millionar kroner til Raudt.

Valkamp

Hvilken vei?

Samles på valen

Ho avgjer Eggums framtid

Sentrale tillitsvalde i Fellesforbundet meiner Jørn Eggum framleis bør bli ny LO-leiar.

Fleire er usikre på kva dei ville svart i ein EU-avstemming. Ragnfrid og dottera Anne Dorothea er ikkje heilt einige.

LO vil ha plass rundt bordet

– Skjerm har en naturlig plass i skolen, sier Marius Arnason Bøe.

I 1994 tapte ja-sida i LO EU-slaget med fire stemmer. No er ja-folket i full gang med å hindra at det skjer i ein ny EU-kamp.

Milliardinvesteringar i kraftnettet må inn på statsbudsjettet. Det krev SV, Raudt og KrF, som får støtte frå Google.

Fryktar dobling av nettleiga

Dei fyrste

Snudde

Elkem foreslår strengare regulering for tildeling av kraft til nye storforbrukarar.

Tilsette og foreldre refsar SV sitt forslag om gratis barnehage.

Mens partiet For kallar seg sjølv eit antisio­nistisk parti, gir partiets rike onkel også pengar til Israel-vennar.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedums kontante nei til regje­rings­sam­arbeid med SV møter hode­rys­ting fra venstre­sida.

Bondelaget er ikkje nøgd med partnaren

Faren har bedt Vebjørn (18) tenka seg godt om før han tar over fami­lie­garden.

Maria Amalie Knarvik og Marius Alme kan mista produk­sjons­støtte til småbruket sitt. Dei deler skjebne med 2300 andre småskala-bønder.

Gunnhild Helle har medlemmer som må ofre kontin­genten for å ha råd til mat. Om kort tid kan det bli storstreik i kommunene.

LO-toppar teier om syn på EU

LO snakket seg sammen om AFP. Nå tror flere at ordningen blir lagt om til en opptje­nings­mo­dell.

Industri­tillitsvalgte i Felles­for­bundet vil stramme opp LOs kraft­po­li­tikk, men møter motstand fra tillits­valgte i andre industri­forbund.

LOs neste leiar Kine Asper Vistnes vil hjelpa Raudt over sperre­gren­sa. Ap-topp vil ha eit tettare samarbeid med partia på venstre­sida.

LO lar ikkje SV tala

LO-leiar Peggy Hessen Følsvik vil gi 29 millionar til Ap, SV og Sp. Ap-politikar i Felles­for­bundet vil plussa på tre millionar kroner til Raudt.

Valkamp

Hvilken vei?

Samles på valen

Ho avgjer Eggums framtid

Sentrale tillits­valde i Felles­for­bundet meiner Jørn Eggum framleis bør bli ny LO-leiar.

Fleire er usikre på kva dei ville svart i ein EU-avstemming. Ragnfrid og dottera Anne Dorothea er ikkje heilt einige.

LO vil ha plass rundt bordet

– Skjerm har en naturlig plass i skolen, sier Marius Arnason Bøe.

I 1994 tapte ja-sida i LO EU-slaget med fire stemmer. No er ja-folket i full gang med å hindra at det skjer i ein ny EU-kamp.

Milli­ard­in­ves­te­ringar i kraft­net­tet må inn på stats­bud­sjettet. Det krev SV, Raudt og KrF, som får støtte frå Google.

Fryktar dobling av nettleiga

Dei fyrste

Snudde

Elkem foreslår strengare regulering for tildeling av kraft til nye storfor­bru­karar.

Mens partiet For kallar seg sjølv eit antisionistisk parti, gir partiets rike onkel også pengar til Israel-vennar.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedums kontante nei til regjeringssamarbeid med SV møter hoderysting fra venstresida.

Faren har bedt Vebjørn (18) tenka seg godt om før han tar over familiegarden.

Maria Amalie Knarvik og Marius Alme kan mista produksjonsstøtte til småbruket sitt. Dei deler skjebne med 2300 andre småskala-bønder.

Gunnhild Helle har medlemmer som må ofre kontingenten for å ha råd til mat. Om kort tid kan det bli storstreik i kommunene.

LO snakket seg sammen om AFP. Nå tror flere at ordningen blir lagt om til en opptjeningsmodell.

Industritillitsvalgte i Fellesforbundet vil stramme opp LOs kraftpolitikk, men møter motstand fra tillitsvalgte i andre industriforbund.

LOs neste leiar Kine Asper Vistnes vil hjelpa Raudt over sperregrensa. Ap-topp vil ha eit tettare samarbeid med partia på venstresida.

LO-leiar Peggy Hessen Følsvik vil gi 29 millionar til Ap, SV og Sp. Ap-politikar i Fellesforbundet vil plussa på tre millionar kroner til Raudt.

Sentrale tillitsvalde i Fellesforbundet meiner Jørn Eggum framleis bør bli ny LO-leiar.

Milliardinvesteringar i kraftnettet må inn på statsbudsjettet. Det krev SV, Raudt og KrF, som får støtte frå Google.

Elkem foreslår strengare regulering for tildeling av kraft til nye storforbrukarar.