Lise Davidsens karriere har helt tatt av. Som kritiker er jeg egentlig mest interessert i hvordan hun klinger og hva hun gjør med musikken, men når The Observers kritiker sier at hun har en av de beste stemmene kritikeren har hørt, og når The Telegraph sier at hun har «a voice in a million», da kan jeg ikke la være å bli blendet. The Times går kanskje enda lenger når de snakker om hennes debut i Glyndebourne, i 2017 for hennes prestasjon som tittelrollen i «Ariadne auf Naxos» som «et av de jeg-var-der-øyeblikkene». Men vet du hva, kjære kollega i The Times? Jeg og Klassekampen hørte henne allerede i mars samme år, da hun sang Ariadne i Bodø med Arktisk Opera (het da NOSO). Det vil sannelig ikke overraske meg om vi klassiskelskere om 50 år sitter på gamlehjemmet og krangler om hvem som hørte Davidsen først og flest ganger. I forlengelsen av dette: Du kan bare glemme å få billetter til hennes debut Bayreuth i sommer, men kanskje du får tak i noe til hennes debut på The Met i New York i slutten av november?
Startskuddet: Den første norske sangeren siden Flagstad på Decca, og det med slående materiale.
Stor debut
