Den unge mannen vandrer rundt på en mørklagt Amfiscene. Et bord med bøker og en skrivemaskin, en sofa, og til venstre et piano der Den unge mannen i overgangen mellom tidshandlingene spiller noen disharmoniske akkorder som uttrykker hans følelser. To dører lyser – den grønne til venstre fører til kjøkkenet, den hvite til høyre til soverommet der vi kan skimte barnevognen. Den unge kvinnen kommer inn, og den triste, melodramatiske historien starter.
Nationaltheatret lykkes med et av Jon Fosses mindre spilte stykker.