Kommentar

Med bøtte, ost og fostervann

Språkvaskerne er livsviktige for litteraturen, men nyter lav prestisje og lave honorarer.

«Det paradoksale er at vaskerne først blir synlige i teksten når de ikke har vært der», uttaler Kaja Rindal Bakkejord og Kristina Solum i siste nummer av NFFOs medlemsblad Bulletin. Bakkejord er oversetter, språkvasker og korrekturleser, mens Solum i tillegg til å være oversetter har skrevet en doktoravhandling om samarbeidet mellom oversettere og språkvaskere. Begge vet betydningen språkvaskerne har for norsk litteratur – og hvor lite de får betalt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kommentar

Spielbergs ønskedrøm om et nytt medie­fel­lesskap er ufattelig regressiv.

Henie Onstad Kunst­sen­ter er kommet på utstilling hos konkur­renten Nasjo­nal­mu­seet.

Nærmere hundre ganger i året skal fotball­kom­men­ta­torer treffe riktig mellom folkelig jovialitet og journa­listisk integritet.