Språkvaskerne er livsviktige for litteraturen, men nyter lav prestisje og lave honorarer.

Med bøtte, ost og fostervann

SPRÅKET: Med behov for finpuss.

«Det paradoksale er at vaskerne først blir synlige i teksten når de ikke har vært der», uttaler Kaja Rindal Bakkejord og Kristina Solum i siste nummer av NFFOs medlemsblad Bulletin. Bakkejord er oversetter, språkvasker og korrekturleser, mens Solum i tillegg til å være oversetter har skrevet en doktoravhandling om samarbeidet mellom oversettere og språkvaskere. Begge vet betydningen språkvaskerne har for norsk litteratur – og hvor lite de får betalt.

Kommentar