Kommentar

Med bøtte, ost og fostervann

Språkvaskerne er livsviktige for litteraturen, men nyter lav prestisje og lave honorarer.

«Det paradoksale er at vaskerne først blir synlige i teksten når de ikke har vært der», uttaler Kaja Rindal Bakkejord og Kristina Solum i siste nummer av NFFOs medlemsblad Bulletin. Bakkejord er oversetter, språkvasker og korrekturleser, mens Solum i tillegg til å være oversetter har skrevet en doktoravhandling om samarbeidet mellom oversettere og språkvaskere. Begge vet betydningen språkvaskerne har for norsk litteratur – og hvor lite de får betalt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kommentar

I Tønsberg samlet folk seg for å høre om den kritiske situa­sjonen til det pale­stinske folk.

Vagant og Vinduet slår seg sammen – for å gjøre hva?

De rike blir stadig rikere. Skatte­kom­mi­sjonen vil gjøre dem enda rikere.