Utstillingen «Havet er historie» setter forflytning som premiss for vår kulturelle utvikling.

Med føtter, uten røtter

SVØMMER FOR LIVET: Maria Magdalena Campos-Pons er blant kunstnerne i Kulturhistorisk museums «Havet er historie». FOTO: KIRSTEN JENSEN HELGELAND

Utstillingen «Havet er historie» tar utgangspunkt i et dikt av den karibiske nobelprisvinneren i litteratur, Derek Walcott (1930-2017). Utstillingens fokus ligger på kulturen som resultat av forflytninger. Bidragene konfronterer oss ikke med klare beskjeder, men bevisstgjør om hvordan identiteter skapes, utfolder seg og endres over tid. Utstillingens diskurs kretser om forfatter Eduard Glissants ideer om en verden vevd sammen av relasjoner, og kulturteoretikeren Stuart Halls påstand om at mennesker ikke har røtter, men føtter. Gjennom forflytning former vi mønstre av kryssende impulser. Walcott, Glissant og Hall har alle sin bakgrunn fra det karibiske området i kolonitiden. Flere arbeider i «Havet er historie» er direkte inspirert av de tre.

Kultur