Miljøpolitikk oppfattes gjerne som sektorpolitikk på linje med skole-, barnehage- eller utenrikspolitikk. Sektoren har sitt eget departement. Her verner man rovdyr og sjeldne biotoper, forvalter nasjonalparker og stimulerer folk til å ta bussen (men uten å hindre utbygging av motorveier) – og for øvrig får de andre departementene gjøre som de vil, og samfunnsutviklingen fortsette som før.
Skal vi redde miljøet, må vi ta oppgjøret med et økonomisk system hvor sosial ulikhet er selve motoren.