Edvard Hoems stadig voksende serie slektsromaner er en nærmest eventyrlig suksess: De fire første bindene er trykket i et samlet opplag på over tre hundre tusen, og bøkene har jevnt over fått svært god kritikk. Gjennom alle bindene har jeg fundert over grunnene til min egen og andres fascinasjon for denne slektshistorien. De er språklig sett klare og elegante – en blanding av jordnær referatstil, empatisk fabulering og respektfull beundring av tidligere generasjoners liv og slit – men de er ikke spektakulære. Bøkene forteller om store omveltninger i vår nære fortid – fattigdom, utvandring og utvikling i modernitetens barndom i Norge og Vesten – men ikke gjennom ekstraordinære skjebner eller spesielt dramatiske scener.
Jordmoren: Edvard Hoem skriver slektens formoder inn i verden.
Historiens fødsel
