På forsommeren ble jeg oppnevnt som reader på NTNU. Det er en rådgiverfunksjon – en slags mellomting mellom vegleder og sensor eller opponent for en doktorgradskandidat, og jeg skulle mene noe om en avhandling. Mitt krav var at jeg fikk den på papir – jeg er for gammal til å lese flere hundre sider på skjerm.